Hadde jeg visst hvilken tsunami jeg gikk inn i, ville jeg gjort det på en annen måte
Tom Tvedt (51) nekter å gi opp kampen om å være idrettspresident. Her forklarer han hvorfor.
Det går mot et høydramatisk idrettsting på Lillehammer til helgen. I går ettermiddag ble det klart at Svømmeforbundet støtter Tom Tvedt i kampen om norsk idretts fremste verv. Dermed utfordrer den sittende idrettspresidenten Sven Mollekleiv og Berit Kjøll i søndagens valg. I dette intervjuet svarer Tvedt på hvorfor han nekter å gi seg, og om de turbulente årene på toppen av norsk idrett.
– Først og fremst så må jeg jo si at jeg utrolig glad for støtten fra Svømmeforbundet, og jeg er utrolig glad for begrunnelsen. De vil se bak resultatene og peke på alt det vi har jobbet med og fått til. Det har vært viktig for meg hele tiden å levere resultater på det idrettstinget har vedtatt. Jeg er ydmyk og litt rørt. – Hva er det som g jør det så spesielt?
– Oppi alt det som har vært med åpenhet og alle oppslagene, 10-12.000 oppslag, så har vi utviklet norsk idrett helt systematisk. Vi har flere medlemmer enn noen gang, vi har hentet nesten 1 milliard kroner til norsk idrett i denne perioden, og vi har de beste toppidrettsresultatene. Det er et langsiktig teamarbeid vi har gjort i all denne støyen. Vi har ryddet opp i det som ikke har vært bra. – Betyr dette at du har sikret deg bred støtte?
– Det må du spørre svømmeforbundet om. Jeg er glad for støtten. Det er idrettstinget som er øverste organ og som skal ta ut sitt lag. – Tror du det er omstridt at du nå stiller som kandidat?
– Det må andre svare for. – Hva tenker du selv?
– For meg har det vært viktig at jeg skal svare for det de ba meg om på idrettstinget i Trondheim (i 2015). – Hva vil du legge vekt på når du skal oppsummere?
– Jeg kommer til å være veldig ærlig med idrettstinget. For dem som lurer, så har det vært tøffe tak å stå i. Det har jeg tenkt å si noe om. Jeg kommer til å være veldig åpen om det. Jeg har sagt det før: Jeg har ikke kastet noen foran bussen og har valgt å stå oppreist. – Hva legger du i det?
– Vi har gjort en oppvask som går femseks år tilbake i tid. 25.000 kvitteringer. Jeg har fått spørsmål om mange middager, som jeg bare har tatt ansvar for. – Der du ikke har vært med selv?
– Det har vært nok av dem. Det er mange som har vært med på den måten som man drev før, så har vi endret, ryddet opp og laget nye rutiner. Jeg tror ikke du finner ett oppslag der jeg har stått og lagt skylden på noen andre. – Føler du at du er blitt ansiktet utad på den ukulturen som har vært?
– Det kan det ikke være noen tvil om, for det er mitt bilde som er brukt. Det er mitt lodd som leder. Samtidig har jeg vært opptatt av de resultatene som vi har fått på plass. Om det er urettferdig eller ikke, det er ikke et spørsmål for en leder. Min elsk til fellesskapet er større enn å skylde på andre. – Dere har fått mye kritikk for at dere ikke åpnet opp tidligere. Angrer du på det?
– Alle våre regnskaper har vært åpne. Spørsmålet var om alle kvitteringene. Vi vedtok å åpne fra 2015 da jeg ble president. Da vi så gikk tilbake fra til 2012, ble vi enige om å spørre ledermøtet først. Sett i etterkant: Hadde jeg visst hvilken tsunami jeg gikk inn i, så ville jeg gjort det på en annen måte. Det jeg er mest lei meg for, er at det gikk utover idretten. – Er det ditt og styrets ansvar at det ble sånn?
– Åpenhet handler om forvaltningen. Vi satte ned Bernanderutvalget, for vi var opptatt av mer enn bare kvitteringene. Nå har vi innført 21 tiltak. Jeg mener vi er en av Norges mest åpne organisasjoner. Det tar tid å innføre og endre kultur og få det til å virke. Nå er båten godt rigget. – Hva sier du til dem som mener at du ikke er den rette til å g jenreise Idrettsforbundets tillit?
– Jeg mener at norsk idrett har stor tillit. Vi har medlemsvekst, og vi får mer penger. Til sist er det idrettstinget som tar ut laget sitt. – Er du den rette til å endre det bildet som er skapt av Idrettsforbundet i offentligheten?
– Om man evner å se forbi det bildet som ble skapt, se resultatene, mener jeg det. Jeg tror bildet som er skapt av idretten ikke er én ting, men flere. Man må være presis. Jeg tror arbeidet som er gjort har gitt et annet bilde internt i idretten, enn det som mediene skriver om. Jeg kan ikke gjøre annet enn å jobbe videre med de rette tingene. – Har Idrettsforbundet vært tydelige nok internasjonalt i debattene om for eksempel IOC og doping?
Jeg har hatt tre kulturministre. Jeg jobbet godt med Thorhild Widvey og Skei Grande, så var det humpete med Helleland. ”
Tom Tvedt
– Jeg vil svare ubetinget ja på begge spørsmålene. Vi er inne i revisjonen av WADA-koden for tredje gang. Vi er et av landene som svarer på høringer og følger opp forslag. Våre stemmer er tydelige i de organisasjonene vi er med i. – Dere fikk jo kritikk for at dere var altfor trege med å støtte Linda Hofstad Hellelands kandidatur som WADA-president?
– Vi har laget et felles dokument med Trine Skei Grande om antidopingområdet. Så har påstanden hele tiden vært fra mediene at vi ikke er tydelige nok. Jeg aldri sett én eneste fra norsk presse til stede på alle møtene jeg har vært internasjonalt, men de har tydeligvis mange svar på dette. Som i idretten, bør det være en forutsetning at man er til stede på tribunen for å bedømme kampen. – Det virket som om forholdet til Helleland som kulturminister surnet veldig?
– Jeg har hatt tre kulturministre. Jeg jobbet godt med Thorhild Widvey og Skei Grande, så var det humpete med Helleland. – Hvorfor ble det sånn?
– Det vil jeg helst ikke svare på, men at vi var uenige om enkelte ting – også om fremstillingen av enkelte ting – er det mulig å trekke frem. – Synes du hun var urimelig?
– Hun hadde sitt utgangspunkt, jeg mitt. Det var i alle fall en del krevende spørsmål som kom opp, som jeg syntes var vanskelige å svare på. – Kan du gi noen eksempler?
– For eksempel så ble det sagt i intervjuer at NIF «gjemmer regnskap». Det var naturligvis ikke riktig, og i beste fall upresist. Vi leverer økonomiske spillemiddelrapporter, kvartalsrapporter og en årlig rapport om alt vi gjør. Regnskapene er ute for alle som ønsker å se. Diskusjonen handlet om innsyn til bilagsnivå – ikke regnskaper. Etterlatt inntrykk etter påstandene ble veldig urimelig. Det er ingen andre frivillige organisasjoner som rapporterer mer enn oss. Det andre som var urimelig, var at dette fokuset kun ble rettet mot Norges idrettsforbund. Det som var vårt ansvar har vi nå ryddet opp i. – Burde andre idrettsledere, nåværende eller tidligere, stått frem og tatt sin del av støyten?
– Det får de svare på. Jeg har valgt å ta den delen av ansvaret.