Overlever han byråd Lan Marie Berg?
Carl-Christian Ferner (46) Butikksjef
Ferner Jacobsen har kledd opp Oslo-folk i 103 år. Nå kjemper moteforretningen for å overleve butikkdøden i hovedstaden.
Den dagen det skjedde, var det som å skru av en bryter. En strøm av kunder forsvant.
Carl-Christian Ferner Butikksjef
Hollendergården, Stortingsgaten 14 i Oslo. Innenfor den legendariske hovedinngangen dominerer to slitte, brune skinnstoler og et gammelt skredderbord i mahogni. Dresser og skjorter henger sirlig langs veggene, silkeslips, kasjmirgensere, håndsydde sko og hatter er ryddig plassert i hyller og esker.
Ned en ruvende trapp kommer Carl-Christian Ferner (46), butikksjef og deleier i Ferner Jacobsen. Elegant kledd, som seg hør og bør en mann som har gått i jakke og slips siden han som seksåring spiste søndagsmiddager på Slottet hos bestefaren, kong Olav. Carl-Christian Ferner er den yngste sønnen til prinsesse Astrid og avdøde Johan Martin Ferner.
Han er tredje generasjon Ferner, som siden 1916 har kledd opp hovedstadens menn og kvinner. Det har han lyst til å gjøre i mange år til. Men hvordan skal en av Oslos mest eksklusive forretninger overleve butikkdøden?
– Når kundene synes det er vanskelig å komme til oss, må vi komme til dem. Så vi har blant annet innført en budtjeneste. De som ønsker, kan få klærne levert på døren, sier Ferner.
EN STRØM AV KUNDER FORSVANT.
En rapport fra bransjeorganisasjonen Virke, publisert i februar i år, viser at omsetningen i landets klesbutikker falt med over 900 millioner kroner fra 2017 til 2018. Også konkurstallene for 2018 er de høyeste siden 1993, ifølge data- og analyseselskapet Bisnode. Inkludert tvangsavviklinger gikk 6288 selskaper over ende i fjor. Kjeder som Rafens, Åhlens, PM Mote, Days like this, Habitat, Toys R Us og Hansen & Dysvik er forsvunnet fra bybildet.
Årsaken til butikkdøden er, ifølge bransjen selv, færre P-plasser samt flere og dyrere bompengestasjoner. Kjøpesentrene utenfor sentrum har bedre vilkår for kundene, mens netthandelen i stadig større grad «stjeler» omsetningen fra fysiske butikker.
– Vår forretning ligger få meter fra gater som i fjor sommer ble stengt for gjennomkjøring. Det ble umulig å kjøre gjennom Oslo sentrum fra øst til vest innenfor Ring 1. Den dagen det skjedde, var det som å skru av en bryter. En strøm av kunder forsvant.
Carl-Christian Ferner legger ikke skjul på frustrasjonen over at 750 parkeringsplasser er fjernet i Oslo de siste to år, over mindre tilgjengelighet for biler i sentrum og antallet bomstasjoner inn til hovedstaden.
I 2016 omsatte Ferner Jacobsen for 109,9 millioner kroner, året etter for 108,8 millioner.
– Fra juni 2017 til juni 2018 falt omsetningen igjen, da med 11 prosent. Det var ganske voldsomt. Mange kunder drar til andre steder med enklere tilgjengelighet. De sier det ikke nytter å kjøre bil i byen lenger og spør hvordan vi overlever. – Hva svarer du?
– At Ferner Jacobsen har overlevd to verdenskriger og finanskrisen, men spørsmålet er om vi overlever Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg? Svaret er ment litt spøkefullt, da ...
HARRODS VAR IKKE NOE FOR HAM.
Allerede som 10-åring jobbet Calle, som han kalles, i butikken. Først i pakkedisken, deretter som ekspeditør. Etter videregående var han en periode i lære i skjorteavdelingen på varemagasinet Harrods og ved Eton skjorter i London. Han fant seg ikke til rette i hierarkiet og takket isteden ja til å gå fullt inn i familiebedriften. I 1997 spurte faren om han ønsket å overta.
– Jeg er veldig stolt av det vi har gjort – og gjør. Det er ikke så mange familiedrevne forretninger igjen i byen. Jeg er ekstra imponert over farfar, som startet dette for over 100 år siden.
Farfar var Ferner Jacobsen, som midt under førsteverdenskrig, 1. april 1916, åpnet sin første klesforretning i Kirkegaten 30. Dagsomsetningen var på kr 2,85. Innen året var omme, hadde han tjent drøyt 12.000 kroner og flyttet butikken til Rosenkrantz’ gate 20. I 1926 kjøpte den driftige mannen Stortingsgaten 14 og åpnet en enda større butikk.
Forretningsdriften var preget av lønnsomhet. Så kom det en ny krig.
– De fem følgende årene ble magre. Klesproduksjonen stoppet nærmest opp, importen uteble og klesrasjonering ble innført, forteller Ferner.
ALLE STORBYENE BLIR GRØNNE.
Vekst og utvikling preget Ferner Jacobsen i etterkrigsårene, og i 1964 kom Calle Ferners far, Johan Martin Ferner, for fullt med i bedriften. Forretningen ble på 1970- tallet et eldorado for folk som digget merkenavn som Fusalp, Sebago, Isba og Moncler. Så kom 80-årene med jappetid, cowboystøvletter, skulderputer og rekordresultater for butikken. Tiåret etter ble stabilt, og Ferner Jacobsen åpnet filial i Fredrikstad. Men utover 2000-tallet kom konkurransen fra netthandel og outlets. Merkevarene som hadde vært eksklusive for Ferner Jacobsen, ble plutselig lette å få tak i overalt. I 2008 rammet finanskrisen, og med den kom røde tall. – Og nå utfordres dere og andre storbybutikker av miljøtiltak – og endrede handlevaner?
– Ja, og den samme trenden ser vi i Stockholm, København, London, Paris og Roma. Hovedstedene og storbyene blir grønne, og jeg tror ikke det er mulig å stanse utviklingen, sier Carl-Christian Ferner.
Ifølge klimaoslo.no blir Oxford Street i London bilfri neste år. Og i metropolen er det innført bompenger og avgifter for å kjøre bil inn i sentrale deler av byen.
HJELPER IKKE Å SUTRE.
– Selv om vi absolutt kunne ønske oss mer drahjelp fra byens politikere, som flere P-plasser, færre stengte veier og bedre tilrettelegging for barnefamilier, hjelper det ikke å sutre. Det handler om å omstille seg best mulig. Når inntektene går ned, må vi redusere utgiftene og gjøre endringer, slik at vi kan tjene penger på nye måter.
For også endrede handlevaner er en del av årsaken til butikkdøden. Professor Tor W. Andreassen ved Handelshøyskolen i Bergen og Jernia-sjef Espen Karlsen er blant dem som har uttalt at bransjen også må gå i seg selv. Karlsen sa til Dagens Næringsliv tidligere
i vår at detaljhandelen i altfor mange år har kunnet tjene godt uten å yte service. Andreassens poeng, ifølge samme avis, er at kunder må oppleve reelle fordeler ved å forlate sofaen, nettbrettet og nettbutikken for å reise til en fysisk butikk for å handle.
– Hva gjør dere for å være mer innovative?
– Service er vi gode på, men vi må hele tiden jobbe for å bli enda bedre. Så må vi ha varer av høy kvalitet og riktig utvalg av merker og produkter, slik at kundene foretrekker å handle hos oss. Enten i butikkene eller på nettet. Nettbutikken vår er stadig viktigere for å skaffe nye inntekter.
– Hva med profilen?
– Den vil fortsatt være konservativ. Det er fortsatt mange menn som ønsker å kjøpe skreddersydde dresser. Men flere ønsker rimeligere utgaver i målsøm, og derfor tilbyr vi nå Atelier Munro, en digital bestillingsportal der man kan få skreddersydd dress til en rimeligere pris og hente den i butikken.
Butikksjefen synes for øvrig han har gjort en interessant observasjon det siste året. At kvinnelige kunder bryr seg mindre om umulige kjøreforhold og mangel på parkeringsplasser.
– Det kan virke som om damer er mer komfortable med å ta bena fatt, de trenger ikke sette bilen foran inngangsdøren vår for å handle.
– JEG ER KONSERVATIV, NOEN VIL SI JÅLETE.
Carl-Christian Ferner har tidligere fortalt om sitt forhold til kong Olav. Om bestefarens stil og dresskode, men mest av alt om hans smittende latter og familiesamholdet.
Selv fremstår Ferner som sin bestefar. Vennlig, dannet og pen i tøyet.
– Jeg er en konservativ mann, noen vil sikkert si jålete. Mens mange nordmenn velger praktiske løsninger og har en hang til allværsjakker, bytter ikke jeg til joggedress når jeg setter meg i sofaen hjemme. Selv ikke de siste månedene i pappapermisjon.
OPTIMIST.
Som fersk pappa ønsker Calle Ferner å snakke om alt det positive som skjer i Oslo sentrum også. Ikke bare det som byr på forretningsutfordringer.
– At Oslo blir grønnere,er bra på mange måter, og jeg ønsker meg en indre by som er bedre tilrettelagt for barn, og som har flere tilbud til dem. Vi ser jo at skøytebanen i Spikersuppa, midt på Karl Johan, er veldig populær og godt besøkt på vinteren. Sentrum er dessuten blitt en destinasjon for litt mer «high-end». Byen har fått et mer luksuriøst image enn kjøpesentrene, og det er bra for oss som lever av merkevarer.
Carl-Christian Ferner er spent på hva som videre kommer til å skje med biltrafikken i sentrum, og hvilke konsekvenser det vil få for forretningen. – Tror du et eventuelt nytt byråd etter høstens valg vil få store konsekvenser?
– Jeg håper at politikerne, uansett, forstår hvor viktig det er å hindre ytterligere butikkdød i Oslo. Men jeg tror ikke på de store endringene. Oslo som miljøby er kommet for å bli, vi må kjempe videre for å overleve. Og optimisten i meg tror det vil gå bra.