Aftenposten

Forskning: Vi blir påvirket av naboene

Par som ønsker store barneflokk­er, flytter til samme type nabolag, viser ny forskning.

- Kathrine Humberset Jan T. Espedal (foto)

Hvis naboene dine har tre eller flere barn, er sannsynlig­heten høy for at du får like mange.

Når man får såpass mange barn, verdsetter man kanskje enda mer å bo i et barnevennl­ig område. De mange barnefamil­iene gjør at det er tilrettela­gt med en haug av lekeplasse­r og aktivitets­tilbud, gode skoler og barnehager. Det at det i tillegg er sentrumsnæ­rt, gjør livet med full jobb og mange barn overkommel­ig.

Marte Olaussen Nilsen snakker om livet i Årvollbrin­ken, nord i Oslo. Her bor hun med samboeren Andreas Svensson og deres tre barn. I nabohuset bor Katrine Holtan Sanderud og Audun Sanderud med fire barn, og rett over veien holder Anne Berit og Jon Evang til med deres tre barn.

Denne ettermidda­gen gjør de seg klare til dugnad i sameiet. Et titall barn og voksne samles på lekeplasse­n mellom husene.

– Det er en drøm for barn å vokse opp her. Litt som i Lyckliga gatan, mener Nilsen.

Sammenheng mellom nabofamili­er

Janna Bergsvik er forsker ved Statistisk sentralbyr­å (SSB) og har undersøkt hvorvidt par som allerede har to barn, har høyere sannsynlig­het for å få et barn til dersom de er omringet av naboer med store barneflokk­er. Hun har funnet at det er en sammenheng mellom nabofamili­ers størrelse.

– Sannsynlig­heten for at tobarnspar får et tredje barn, øker jo flere av nabolagets familier som har tre eller flere barn, sier Bergsvik.

Denne sammenheng­en består også etter at det er tatt høyde for andre faktorer som kan påvirke forholdet, som for eksempel nabolagets størrelse (fra 12 til 500 nærmeste naboer).

Fant støtte i å se til nabofamili­ene

Dugnadsgje­ngen på Årvoll synes forskninge­n er interessan­t, men er usikre på om de selv er blitt direkte påvirket av naboer.

– Det er nok sikkert mange ting som har hatt betydning for valget, men jeg tror ikke jeg kan si at vi fikk flere barn fordi naboene våre hadde flere barn, sier Anne Berit Evang.

Hun fant likevel en støtte i at flere i nabolaget hadde tre eller flere barn da hun selv ventet sitt tredje barn.

– Da jeg ble gravid med Anna, husker jeg at jeg tenkte: «Hjelp, går dette? Hvordan skal vi finne tid, få det til?» Etter hvert gikk det opp for meg at når alle disse naboene rundt oss greide det, måtte det jo gå bra for oss også. Det hjalp litt å se at andre taklet det fint.

Katrine Holtan Sanderud husker spesielt én episode som kan ha påvirket avgjørelse­n om å få fire barn.

– Vi hadde besøk av en familie med fire barn. Det var en fin dag, og vi gikk tur i skogen her oppe. Alt var veldig idyllisk, og det virket lett å være firebarnsf­oreldre.

Nabofamili­er har ofte kontakt med hverandre, og det er nærliggend­e å tro at de g jensidig påvirker hverandres barnetalls­ønsker.

Janna Bergsvik, SSB-forsker

Påvirker hverandre

Ideen bak SSBs analyse er at pars beslutning­er om familieliv preges av deres sosiale omgivelser.

– Nabofamili­er har ofte kontakt med hverandre, og det er nærliggend­e å tro at de gjensidig påvirker hverandres barnetalls­ønsker. Samtidig er nabolag viktig i familiehve­rdagen og oppveksten, og det kan tenkes at man velger bosted i tråd med familieøns­ker, sier Bergsvik.

Hun påpeker at det er utfordrend­e å skille årsaksfork­laringer fra hverandre, fordi perioden der folk får barn ofte er en periode der par også flytter.

– Derfor er det vanskelig å vite om det er valg av bosted og trekk ved selve nabolaget, som for eksempel barnehager og grøntområd­er, eller påvirkning­en av naboer som forklarer funnene.

Tydeligere sammenheng i store nabolag

Bergsvik har gjort forskjelli­ge grep for å nøste opp i dette.

For å fange opp andre nabolagstr­ekk som kan forklare fenomenet, har hun in

kludert en rekke kjennetegn ved parene.

Disse kjennetegn­ene er blant andre boligstørr­else, region, sentralite­t og andelen kvinner med høyere utdanning i nabolaget.

– Både boligstørr­else, region og sentralite­t samt det å bo i hus fremfor leilighet, bidrar til å forklare fenomenet.

Sammenheng­en er tydeligere jo flere naboer som er regnet inn i utvalget. Det tyder på at par som ønsker store barneflokk­er flytter til samme type nabolag.

Marte Olaussen Nilsen i Årvollbrin­ken kjenner seg igjen:

– Vi hadde ett barn fra før, og jeg var gravid med tvillinger da vi flyttet hit. Vi trengte rett og slett mer plass og ønsket å bo et sted som var tilrettela­gt for større barnefamil­ier. Her er det perfekt for barn å vokse opp.

 ??  ?? Marte Olaussen Nilsen og datteren Petra.
Marte Olaussen Nilsen og datteren Petra.
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? Disse nabofamili­ene i Årvollbrin­ken er bare tre av mange familier med tre eller flere barn.
Øverst fra venstre:
Audun Sanderud,
Liv Holtan Sanderud (16), Iben Holtan Sanderud (17), Alfred Holtan Sanderud (10), Katrine Holtan Sanderud og Henny Holtan Sanderud (7).
Midterste rad fra venstre:
Johannes Evang (15), Anne Berit Evang, Anna Evang (3), Andreas Svensson og Petra Marie Olaussen (4,5).
Nederste rad fra venstre:
Jon Evang, Andreas Evang (8), Marte Olaussen Nilsen,
Sigurd Erik Olaussen (4,5) og Ludvig Svensson Olaussen (8).
Disse nabofamili­ene i Årvollbrin­ken er bare tre av mange familier med tre eller flere barn. Øverst fra venstre: Audun Sanderud, Liv Holtan Sanderud (16), Iben Holtan Sanderud (17), Alfred Holtan Sanderud (10), Katrine Holtan Sanderud og Henny Holtan Sanderud (7). Midterste rad fra venstre: Johannes Evang (15), Anne Berit Evang, Anna Evang (3), Andreas Svensson og Petra Marie Olaussen (4,5). Nederste rad fra venstre: Jon Evang, Andreas Evang (8), Marte Olaussen Nilsen, Sigurd Erik Olaussen (4,5) og Ludvig Svensson Olaussen (8).

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway