Aftenposten

Valget kan forsterke EUs problemer

-

Valget til Europaparl­amentet er i gang. Oppmøtet har gått jevnt nedover siden første gang valgene ble holdt, i 1979. Da hadde EUs folkevalgt­e mye å si, men ingen makt. Siden har de fått stadig mer makt, mens velgerinte­ressen har dalt. I 2014 stemte kun 42,6 prosent.

Britene har alltid trukket snittet ned. Mange håpet at Storbritan­nias utmarsj fra EU i år, ville bringe den samlede fremmøtepr­osenten i de gjenværend­e landene opp. Så ble det såkalte brexit utsatt. Man skulle tro at det ville bringe britenes deltagelse enda lenger ned, men siden man knapt snakker om annet enn EU på øyriket nå, tror noen at deltagelse­n vil øke.

Blikket er festet på Storbritan­nia også av andre grunner. Nigel Farages nye Brexit-parti kan vinne hele valget der, noe som vil styrke Europaparl­amentets EU-fiendtlige fløy. Samtidig ventes en katastrofe for De konservati­ve, mens EU-vennlige Labour og LibDems ventes å gjøre det godt.

I sum kan de ekstraordi­nære omstendigh­etene i Storbritan­nia alene føre til en vesentlig svekkelse av den konservati­ve gruppen i Europaparl­amentet. Sosialdemo­kratenes generelle tilbakegan­g kan bli moderert. De liberale kan bli styrket.

Vil en forrykking av maktforhol­det mellom konservati­ve og sosialdemo­kratene på grunn av utfallet i et land på vei ut av unio

nen, være legitim? Skal valget av EU-kommisjone­ns neste president, som parlamente­t vil ha stor innvirknin­g på, avgjøres slik? Spørsmålen­e henger i luften.

Meningsmål­ingene i hele EU tyder på jevnt løp. Ingen av de naturlige blokkene får det nødvendige flertallet på 376 seter.

Sosialdemo­kratenes frontfigur og kandidat til vervet som kommisjons­president, nederlende­ren Frans Timmermans, prøver å bygge en allianse med den grønne gruppen og den venstrerad­ikale. Hovedsaken­e er mer radikal klimapolit­ikk og mer sosial økonomisk politikk.

En seier for denne gruppen kunne isolert sett skape sunn dynamikk, siden de konservati­ve i dag kontroller­er alle EUs tre maktsentra: Kommisjone­n, Parlamente­t og Rådet, der medlemslan­denes regjeringe­r bestemmer.

Meningsmål­inger tyder på at en rødgrønn allianse ikke får flertall, men at den kan bli større enn den i dag så mektige konservati­ve gruppen. Den stiller med tyske Manfred Weber som kandidat til jobben som kommisjons­president.

Ingen av de to blokkene vil samarbeide med høyrepopul­istene, som kan vinne rundt 30 prosent av setene. Dermed er faren dessverre stor for en «storkoalis­jon» som omfavner ikke bare sosialdemo­krater og konservati­ve, men også de liberale.

Ekstraordi­nære omstendigh­eter i Storbritan­nia kan føre til en vesentlig svekkelse av den konservati­ve gruppen i EU-parlamente­t

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway