Nå kan kaoset bli enda verre

Theresa Mays dager er talte, men det å kaste henne som statsminister, løser fint lite.

Statsministerperioden til Theresa May har ikke vært noen stor suksess, for å si det forsiktig. Det mest positive man kan si om henne, er kanskje at hun har holdt ut lenger enn de fleste andre ville orket. Spådommer om Mays snarlige avgang er i alle fall blitt gjort til skamme igjen og igjen det siste året. Men nå er det ingen tvil lenger. May kommer til å trekke seg. Kanskje skjer det allerede i dag.

Mays beste øyeblikk som statsminister var talen hun holdt i Downing Street da hun tok over jobben fra David Cameron i juli 2016. Hun så ut til å forstå hvilke krefter som hadde forårsaket brexit og lovet å gjøre Storbritannia til et land som ikke bare fungerte «for de privilegerte få, men for hver og en av oss». Det var som tatt ut av Labour-leder Jeremy Corbyns lærebok.

En stund så det ut til å gå bra. Da hun i april 2017 skrev ut nyvalg, hadde De konservative 44 prosent på målingene. Labour lå helt nede på 25 prosent.

Men så begynte det å rakne. Valgkampen gikk dårlig, og snarere enn å styrke sin posisjon, mistet hun flertallet i parlamentet. Landsmøtet senere på høsten endte også i et mageplask.

Brexit havarerte

Det May vil bli husket for, er likevel hvordan hennes flaggskipsprosjekt, å gjennomføre brexit og «gjøre det til en suksess», havarerte fullstendig. Ingen sittende regjering i Storbritannia har gått på større tap i parlamentet enn det May har gjort. Så godt som hele opposisjonen stemte imot skilsmisseavtalen hennes, men også betydelige deler av Mays eget parti.

Når hun nå går av, er brexit fortsatt ikke gjennomført. EU-valget kan bli det dårligste noensinne for De konservative. Og landet May gir fra seg makten over, er mer splittet enn da hun tok over. Både de som vil bli i EU, og de som vil ut av EU blir mindre og mindre kompromissvillige.

De som nå vil bytte ut May, håper at en annen leder vil gjøre en bedre jobb. Dessverre er det grunn til å frykte at det bare vil føre til mer kaos. May har tross alt forsøkt å stable på bena en kompromissløsning. Hennes hovedproblem var ikke forhandlingstaktikken, men at hun mislyktes fullstendig med å selge avtalen til parlamentet og det britiske folk.

Vil presse frem innrømmelser

Sannsynligvis blir den nye, konservative statsministeren langt mindre kompromissvillig. De fremste kandidatene, Boris Johnson og Dominic Raab, tar begge til orde for at Storbritannia skal forlate EU uten avtale.

Problemet deres er at det ikke har vært noe flertall for dette i det britiske parlamentet til nå. Mange frykter de store, økonomiske konsekvensene det kan få for Storbritannia å bryte med EU over natten.

Johnson og Raab håper at trusselen om å forlate EU uten en avtale, skal gjøre at Brussel firer på kravene og gir Storbritannia mer gunstige skilsmissebetingelser. Men dette er langt på vei ønsketenkning. Mange EU-land føler at de har strukket seg mer enn langt nok allerede og vil aldri gå med på å gi så store innrømmelser som Raab og Johnson ønsker seg.

Statsminister Corbyn før jul?

En ny og mindre kompromissvillig statsminister kan derfor komme til å gjøre frontene enda hardere, uten å utrette noe som helst i praksis.

Slik det ser ut nå er det ikke usannsynlig at det til slutt blir skrevet ut nyvalg i håp om å endre sammensetningen i parlamentet. Problemet for De konservative er at det politiske landskapet er i rask endring, blant annet på grunn av det nye Brexit-partiet til Nigel Farage. Ingen aner hvordan et nyvalg vil ende, men det er ikke usannsynlig at det kan føre til at Labour overtar makten.

Dermed kan røde Jeremy Corbyn være statsminister innen året er omme, mens brexit er akkurat like uløst som i dag.

Resten av EU bør begynne å forberede seg på at Storbritannia vil be om å få utsatt brexit igjen.