Rødts uutholdelige letthet

Kombinasjonen kunnskapsløshet, autoritært sinnelag og politisk romantikk innbyr til de verste overgrep – uansett side.

Partiet Rødt har vedtatt å beholde ordet kommunisme i sitt partiprogram. Det er et praktfullt eksempel på selvskading.

I den lange rekken av venstretotalitære partier og regimer i historien inntar nå Rødt en særegen plass. Det er i 2019 ikke mulig å si at vi intet vet eller intet har sett av massive overgrep fra disse venstretotalitære partiene og regimene fra 1917 til i dag. Rødt senker seg med dette bevisst ned i en moralsk og politisk sørpe som bare kan forklares ved at arven etter AKP (m-l) ligger uoppgjort.

Kampen mot glemselen

Demokratisk sinnede mennesker i alle leire kjemper en tapende kamp mot glemselen. Det 20. århundres massedrap og folkemord til høyre og venstre må stadig holdes klar i erindringen.

Vi må nå erkjenne at partiet Rødt – uansett de semantiske bortforklaringer som nå sikkert kommer – er et svakt ledd i denne kampen. Å si at kommunisme er en retningsgivende impuls i dagens politiske klima er å assosiere seg med de verste folkemorderiske regimer og tankemønstre i historien – fra Lenins diktatur, over Stalins bevisste politiske forfølgelser og deportasjoner av hele folk, til Maos kyniske «sprang fremover» fra 1958 til 1962 (fra 51 millioner til 75 millioner ofre, avhengig av regnemåten) og kulturrevolusjon til Pol Pots auto-genocid (1,8 millioner) til Ceaușescus tyranni og Kim Jong Ils post-stalinistiske atombarbari.

Litteraturen om kommunismens forbrytelser er nå enorm. I Kommunismens svarte bok beregner historikeren Stéphane Courtois tallet på ofre for kommunistiske regimer og bevegelser fra

1917 til 1987 til 170 millioner. I Israel W. Charnys Encyclopedia of Genocides beregner folkemordforskeren R. J. Rummel tallet på ofre for Stalins terrorregime til 62 millioner, hvorav 54,8 millioner var russiske statsborgere.

I dette tallet inngår fra 5–6,5 millioner kulakker (mer velstående bønder) som i Ukraina ble bevisst sultet i hjel gjennom Stalins kollektiviseringslinje. Omkring 1 million partimedlemmer ble drept under den store terroren fra 1930 til 1937. Stalin regnes i dag som en større massemorder enn Hitler.

Det vil alltid være debatt om slike tall. Rummel selv reviderer dem hele tiden i lys av ny innsikt. Poenget ligger ikke i nøyaktigheten av slik statistikk. Poenget er å fastslå hinsides enhver tvil: Kommunismen er skyldig i enorme overgrep. De lar seg lese direkte ut av denne ideologiens forsvar for det uinnskrenkede partidiktaturet.

Manglende selverkjennelse

Rødt er naturligvis ikke skyldig i noen av disse konkrete forbrytelser. Men blott og bart å inkludere referanser til denne idéarven i sitt program, tyder på en langtkommen tankemessig bevisstløshet.

Før dette slagget er fjernet, er det ingen grunn til å feste lit til partiets verbale støtteerklæringer til det menneskerettsbundne demokratiet i dette land. Hverken Arbeiderpartiet eller SV bør ha noe med dette partiet å gjøre før det skjer en dypere selverkjennelse.