Tom Tvedt (51)

Bakgrunn: Tidligere håndballspiller med 25 landskamper for Norge. Tidligere salgssjef, ordfører i Randaberg og fylkesordfører i Rogaland. Medlem av idrettsstyret fra 2011, de fire siste årene som president.

Stiller til gjenvalg. Har støtte fra blant annet Svømmeforbundet.

– Er du enig i at idretten står ved et veiskille?

– Ja, jeg er enig i det, men for idretten er det bare én vei å gå. Visjonen er idrettsglede for alle. Det betyr alle, absolutt alle. Noe annet bør være utenkelig. Økonomi kan ikke få lov til å være en barriere for idrettsdeltagelse.

– Hva er de viktigste tiltakene idretten kan iverksette for å sikre at alle kan være med?

– Først og fremst er det idretten selv som kan jobbe bevisst med dette. Vi må alltid begynne med oss selv. Dyrt utstyr og reiser til treningsleirer er noe. Så har jeg vært tydelig på viktigheten av anleggsbygging. Etterslepet i anleggsfinansiering fører til høye kontingenter noen steder, fordi idrettslag velger å bygge selv. Vi vet også at mange

lag må betale leie til kommunen for å drive frivillighet.

– Utenforskap og fattigdom krever også overordnede grep. Når omtrent 100.000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, sier det seg selv at idrettsdeltagelsen ikke kan løses av organisasjonen alene. Vi må sammen lage ubyråkratiske ordninger uten stigma, som rett og slett bare fikser de akutte sakene.

– Hva tenker du om profesjonaliseringen vi ser av barne- og ungdomsidretten? Er det en utfordring?

– Den eneste grunnen til at vi stadig blir kåret til verdens beste idrettsnasjon, er integrasjonen i barne- og ungdomsidretten. Vi må aldri få et kundefokus, vi har kun medlemmer. Vi må forbli en frivillig organisasjon. Det er det gode svaret på gode toppresultater. Dette handler om ledelse og retning.

– Samtidig er idretten en del av samfunnsutviklingen, og på mange felt skjer det heldigvis at flere får utdanning og jobber med det de er utdannet til. Det samme gjelder idrett. Vi må forsøke å inkludere kompetansen fra idrettsutdanningen inn i de frivillige strukturene på en måte som gjør at konsekvensen ikke er erstatning av frivillighet, men en stimulering, og slik at det ikke uten videre betyr økte kostna

der.