Freddy Kaltenborn
Det er med sorg vi har mottatt budskapet om at Freddy Kaltenborn er død, 96 år gammel. Freddy var en nestor innen manuellterapi, nasjonalt og internasjonalt. Han var sentral i oppbyggingen av faget, som gjorde at det i dag er anerkjent over hele verden.
En gruppe på ni pionérer med bakgrunn fra idrettshøyskole og fysioterapi dannet «Spesialgruppen for medisinsk manipulasjon» gjennom å hente det beste fra medisin, fysioterapi, kiropraktikk, osteopati og treningslære. Med Freddy som leder og organisator samarbeidet de med ortopeder, radiologer og fysikalske medisinere om studier i leddbehandling, treningsterapi og andre konsepter og satte det hele sammen til et nytt system. Utdanningsopplegget fikk etter hvert betegnelsen manuellterapi.
Utover 1960-tallet underviste han leger og fysioterapeuter både her til lands og i Norden. Freddy var blant annet undervisningsleder i Nordisk forening for manuell medisin, en forening for leger som ble stiftet i 1964. Samarbeidet mellom nordiske leger og fysioterapeuter førte til et nordisk system i manuellterapi som etter hvert ble utbredt i hele verden. På 1970-tallet orienterte Freddy seg enda mer i internasjonal retning. Han arrangerte kurs i ulike deler av verden og var med på å grunnlegge det som skulle bli den internasjonale organisasjonen for manuellterapeuter, IFOMT. Han var forfatter av flere bøker om emnet og ga senest ut bok i 2018 – i sitt 95. år! Han var engasjert helt til det siste.
Manuellterapeuter i Norge har mye å takke Freddy Kaltenborn for. Svein Sofus Anda døde 3. mai, to uker før han skulle ha fylt 79 år. Svein hadde slitt med helsen en tid, men døde nokså brått og for oss uventet.
Vi møtte Svein som en blid og munter studiekamerat på medisinstudiet i Oslo i 1960. Han var en optimist med bredt smil og humoristisk sans. Han var født i Risør, men som legesønn flyttet han flere ganger i barneårene. Dette gjorde at han selv ville flytte minst mulig som lege, for at hans barn skulle slippe påkjenningen. Dermed ønsket han som ble trønder først som 13-åring, da familien flyttet til Orkdal, å bli i landsdelen.
Ved Regionsykehuset i Trondheim, senere St. Olavs hospital, fikk han en bred utdannelse ved flere avdelinger. Han valgte radiologi som spesialitet. Hans store forståelse for matematikk og fysikk samt gode innsikt i teknologi kom til sin rett i radiologien. Han ble avdelingsoverlege ved røntgenavdelingen og senere professor i radiologi. Slik fikk Svein et omfattende og stort ansvar med avdelingsledelse, undervisning og fagutvikling, oppgaver som han løste på beste vis. Medarbeiderne har rost Svein både for hans gode lederegenskaper, for hans omsorg for pasientene, for hans hyggelige væremåte og gode humør.
Vi minnes Svein med stor glede, med dyp respekt og takknemlighet for det unike mennesket han var. Han var en god venn med flere av oss, som det alltid var en glede å møte også senere i livet. Våre tanker går til hans kjære May Brith, som har mistet en god ektemake, og barna Lars, Lise, Lill Kristine og Maria, som har mistet en glad og morsom pappa, og til barnebarna, som har mistet en inspirerende, munter og lykkelig bestefar, «en kjernekar» som sønnesønnen Isak uttrykte det under minnestunden.