Skam i luften

[Lillian Vambheim er redaktør for A-magasinet]

Det er mange måter vi kan fremkalle negative følelser på når det gjelder vår tids klimautfordringer. Har du kjent på klimaangsten i det siste? Kanskje kjøttskam, plastskam, bilskam eller shoppingskam treffer deg bedre? Det siste innen skam-begreper er nyordet flyskam. Det skal beskrive en følelse av dårlig samvittighet når man flyr, eller en flauhet når man forteller om flyturen til andre. Begrepet har vi hentet fra Sverige, der «flygskam» ble kåret til årets nyord i fjor. Svenskene ligger et klimasteg foran oss. Fra før har de klimaaktivisten Greta Thunberg (16), som ble verdenskjent for sin «skolestreik for miljøet». I vår streiket tusenvis av våre ungdommer. Svenskene har også egne klimapsykologer og bedrifter som praktiserer flynekt for sine ansatte.

Men er det å trigge skamfølelsen veien å gå for å oppnå klimaendringer?

Ifølge Store norske leksikon er skam en sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv og dermed avslørt seg som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Skam er nær knyttet til selvfølelsen og får en til å føle seg liten, med ønske om å skjule seg.

En rekke negativt ladede klimaord vant ordkåringene rundt om i verden i fjor, ifølge Språkrådets sak om ordklimaet 2018: Norsk fôrkrise, svensk flygskam, engelsk toxic (giftig), tysk Heißzeit (hetetid) og spansk microplástico (mikroplast) er noen av dem som trekkes frem.

Samtidig får vi andre nyord, som plogging (å plukke søppel på joggetur) og matredder (å kaste minst mulig mat), som kommer som en språklig motvekt til miljøpessimismen.

Klimadebatten setter ikke bare spor i språket vårt, den virker også polariserende. I dagens utgave av A-magasinet har vi tatt for oss flyskam, som det er delte meninger om. Noen synes at å påføre folk flyskam grenser til grønn fascisme, mens klimaforskeren ikke tror skam er veien å gå for å redde miljøet. Han har mer tro på at folk lar seg inspirere av gode løsninger på andre felt.

Kom gjerne med innspill til oss i redaksjonen om løsninger som du lar deg inspirere av.

lillian@aftenposten.no