Ikke la deg lure

Nyt øyeblikket! Dette er vinspalten der jeg offentlig innrømmer at jeg tok feil.

Var det nødvendig å være så breial? Hadde jeg bare uttrykt meg med litt modifikasjon, ville det ikke vært nødvendig å skrive denne spalten. Men jeg har vært ute og slengt med leppen. Og ikke bare én gang. Du skjønner, jeg har sterke meninger om etikettene på vin. Er det bilde av et dyr på etiketten? Da blir jeg skeptisk. Mye gull på flasken får alarmen til å gå hos meg. Er det gull inni flasken og? Da har jeg gitt leserne klare oppfordringer til å løpe i motsatt retning. I ni av ti tilfeller betyr det at ... La meg stoppe meg selv akkurat her. Dette er spalten for det tiende tilfellet. Viner med etiketter jeg har advart deg mot, men som faktisk er knallgode. La oss ta en kikk på kategoriene som gjør meg mistenksom.

Mulig det var den franske rødvinen J.P. Chenet som markerte starten. Du kjenner den sikkert. En storselger med karakteristisk skjev flaskehals. I polhyllene skiller den seg ut i mengden. Men jeg blir skeptisk så snart jeg ser buler, knotter eller svinger på flasken. Mange opplever tunge flasker som «finere» enn de lette. Men du kan helle mye ræl på tung flaske. I tillegg er miljøbelastningen med å frakte glasstøyet rundt i verden betydelig. Blomster, kuber og skrift kan du også presse inn i glasset. Sjelden god smak på innholdet, men nå lover jeg å konsentrere meg om unntakene i dag.

Heldigvis har den verste shabby chick-bølgen lagt seg. En stund kjentes det som om alle hjem skulle dekoreres med slitne landsbymøbler, duse pasteller og engler. Engler i alle former og fasonger, løsrevet fra kontekst. Vi kunne se det på flaskeetikettene også. Jeg møtte en gang en dame som ikke kjøpte vin med mindre det var bilder av engler på dem.

Ikke et vondt ord om drifter og begjær herfra. Men la meg si det sånn: Viner som aktivt oppfordrer deg til å kle av deg og svinge rundt en pole-stang, har sjelden druekvalitet og jordsmonn-typisitet som fremste drivkraft. Heter vinen noe med Lust, Sin, Desire, Naked eller Sexy? Ikke bra, har jeg sagt. Bare veldig irriterende at jeg tok feil da. For nå har jeg funnet ikke bare én, men to viner som spiller på nakenhet, og som faktisk er veldig gode.

Australia nøt stor suksess med bruken av dyr på etikettene. Yellow Tail-vinene har bilder av en hoppende kenguru og mange trofaste fans. Nå aner jeg et oppsving i bruken av søte griser. Kattunger har jeg enn så lenge vært forskånet for. Vanligvis betyr dyr på etiketten at innholdet er laget for å treffe smaken til svært mange, også noen som egentlig ikke liker vin

Ok, så er det ingen viner som direkte er oppkalt etter en Lionel Richie-låt. Men vinnavn som inneholder ordet «Whispering», gjør at saksofonen fra George Michaels «Careless whisper» automatisk begynner å spille i hodet mitt.

Sunrise, Party og Lonely har samme effekt.

Kjære leser. Her har du unntakene som bekrefter regelen. Jeg tok feil. Takk for meg.