Nå tar flyskam av i Norge også
I Sverige nekter konserthus å ta imot artister som kommer med fly. Nå brer flyskammen seg også i Norge. – Grønn fascisme, mener globetrotter.
Når jeg flyr i dag, er jeg skuffet over meg selv, over at jeg ikke insisterte på tog. Bismaken er betydelig.
Kjerstin Aukrust
Nå tenker jeg: Herregud, hva er det jeg gjør?
Kjerstin Aukrust (41) pleide å forbinde fly med ferie. En dobbel latte på flyplassen.
Skeie ut litt, kjenne på frihetsfølelsen. Berikelse, nye kulturer og mennesker, fortjent ferie – alle hedersbetegnelsene knyttet til flyreiser er borte.
– Når jeg flyr i dag, er jeg skuffet over meg selv, over at jeg ikke insisterte på tog. Bismaken er betydelig.
Skammen kom brått i fjor høst, etter at hun hadde lest om FNs klimarapport. Tobarnsmoren bestemte seg: Ingen flere shoppingturer til Dublin og parferier i Roma. Hun avlyste den planlagte familieferien på Kypros. Samtidig gikk en syvåring hjemme og gledet seg til Bamseklubb og svømmebasseng i høstferien.
– Jeg sa til datteren min at den reisen koster mer enn den smaker. Hun ble veldig skuffet, forteller Aukrust, som er gift med Rødtleder Bjørnar Moxnes.
– Men det som er så fint med barn i dag, er at de er veldig miljøbevisste. Hun skjønte det.
Så gikk Aukrust videre til å ta opp kampen på arbeidsplassen.
BRER SEG I REKORDFART.
«Flyskam» er et nyord i Norge. Det beskriver en følelse av dårlig samvittighet når man flyr, eller en flauhet når man forteller om flyturen til andre.
Begrepet dukket opp i norske medier i mars, i en artikkel i tidsskriftet Minerva. Siden har det bredt seg i jetfart og vært tema i både debattprogrammer, cockpiter og gjenbruksbutikker landet over. Det kom til Norge fra Sverige. Hvorfor startet det der?
– Jeg vet ikke. Vi har Greta Thunberg. Men debatten om fly i Sverige har pågått lenger enn hun har vært aktiv. Og Thunberg har kanskje enda større innflytelse i utlandet enn i Sverige, sier psykolog Frida Hylander.
Hun er tilknyttet Klimatpsykologerna, som har terapeuter i Stockholm, Malmö og Nairobi. Jevnlig holder hun foredrag og kurs om klimaangst og flyskam.
– Men vi vet lite om hva skammen fører til. Vi vet ikke om de som skammer seg, fortsetter å reise i smug, eller om de flyr mindre, sier Hylander.
Likevel blir flyskam trukket frem som en av flere årsaker til at flytrafikken i Sverige gikk ned i fjor, etter mange år med vekst.
Vil det samme skje i Norge også?
OPPGJØRET PÅ UNIVERSITETET.
For Kjerstin Aukrust var det ikke nok å kutte fly privat. Hun, som er førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo (UiO), fulgte opp med et oppgjør med «en hemningsløs flyt av jobbreiser på arbeidsplassen». I fjor fløy de UiO-ansatte over 62 millioner kilometer. Det tilsvarer 80 ganger frem og tilbake til Månen.
– Dette er et strukturelt problem. Verden reddes ikke bare ved at hver enkelt føler på skam og tar noen grep, men ved at noen lenger oppe i systemet legger om reglene og lager en strategi for å redusere CO2-avtrykket ved flyreiser, mener Aukrust.
I mars startet hun et opprop på universitetet. Nesten 2000 ansatte og studenter har skrevet under på at utslippene fra reiser må ned.
– Jeg opplever at vi har truffet en nerve i tiden. Kanskje lar du være å legge ut bilde på Instagram neste gang du drikker sjampis med venninner i London, fordi det ikke er like kult lenger.
Oppropet har spredt seg til Universitetet i Bergen, men det er ikke bare i akademia folk synes det er flaut å fly.
Storbanken Swedbank, som har filialer i Norge, har innført flyfri uke den første uken i måneden.
I april kastet filmbransjen seg inn i klimakampen med et opprop signert av 225 skuespillere og regissører. De reagerer på at filmproduksjon legges til utlandet og at skuespillere flys til for eksempel Øst-Europa for en times kostymeprøve. De krever tiltak fra Kulturdepartementet.
Likedan har musikere og artister etterlyst hjelp for å kunne gjennomføre turneer og konserter med andre reisemåter enn fly.
Samtidig toger stadig flere på tur. I mars skrev Aftenposten at Vy (tidligere NSB) i fjor passerte 70 millioner passasjerer. Det er ti millioner flere enn for bare få år siden.
På Facebook strømmer folk til grupper som «Togferie». Emneknagger som «togkry» og «skyldfri ferie» har dukket opp i sosiale medier.
FLYSTOPP I SEKS ÅR.
I Oslo sitter en familie på fire rundt kjøkkenbordet og planlegger nok en langferie på tvers av Europa. På det store kartet som er brettet ut over bordet, peker Andrea Tveit-Schjerven (10) og lillebror Edvard (6) på alle stedene de har vært. Men foruten et par uunngåelige jobbreiser har ingen i familien vært i luften på seks år. Tiåringen forklarer hvorfor:
– Jeg og Edvard synes det er morsomt med tog, men en annen ting er at mamma og pappa har sagt at det er mer miljøvennlig, fordi fly slipper ut gass i atmosfæren. Det har vi lært om på skolen også, forteller Andrea.
– Da får jeg mindre lyst til å fly, men jeg har lyst til å fly én gang.
Det har ikke hindret dem i å reise. Hver sommer drar familien til Italia, der
Det er litt som et eventyr, fordi du er innom så mange byer og får med deg helt andre ting enn du gjør fra luften.
Marianne Tveit
søsteren til mamma Marianne Tveit (46) bor. For seks år siden ville de prøve å gjennomføre reisen med tog for å se om de fikk det til.
– Det var først etter den turen, da vi leste mer om det, at det ble et miljøvalg, forteller Marianne.
Under den Greta Thunberg-inspirerte skolestreiken i mars sto Andrea rett foran Stortinget og holdt opp et skilt mot maktbygget: Mindre fly, mer tog!
Men det er ikke skammen som holder familien på skinnene.
– Jeg synes skam er et dumt ord. Jeg har mer tro på gulrot, sier pappa Paal Ritter Schjerven (49).
– Vi har ikke fokus på flyskam, men heller på togglede.
Selve togturen, som kan ta flere dager og netter, blir en del av ferien.
– Det er litt som et eventyr, fordi du er innom så mange byer og får med deg helt andre ting enn du gjør fra luften, forteller Marianne.
Paal mener togtilbudet må bli bedre, slik at det blir enklere og billigere for folk å velge miljøvennlig og endre reisevanene sine.
– Det er litt paradoksalt når folk som er opptatt av miljøet, poster på Facebook at de er på oval helg i New York – og spør etter tips til restaurant med økologisk, kortreist mat, sier han.
Men om enkelte endrer reisevaner i Norge: I Sverige går man betydelig lenger.
KORTREIST KONSERTHUS.
På scenen øver 50 musikere i dyp konsentrasjon. De spiller lett og ledig, som en bris i mai. Før dirigenten med kraftige armbevegelser tar musikken inn i en dramatisk sommerstorm.
Midt i stormen senker plutselig mørket seg i konsertsalen.
– Ljuset! roper en.
Dvoráks cellokonsert stilner hen. Symfoniorkesteret blir sittende rådville i noen sekunder, før en fiolinist spretter opp fra plassen sin og får trykket på tidsbryteren på veggen.
Men Helsingborg konserthus er ikke kjent
for å ha innført automatisk lysslukking som et klimatiltak. Det de derimot er først ute med i Norden, er en ny praksis for reiser.
Fra høsten 2020 vil de ikke ta imot artister som kommer via luften. Deres eget orkester skal heller ikke bruke fly på sine oppdrag utenbys.
– Det er en del av vårt arbeid for å redusere våre CO2- utslipp. Og et viktig symbolsk tiltak, sier sjefprodusent Erik Bergquist.
Tiltaket er støttet av de ansatte og har fått mye oppmerksomhet både i Sverige og internasjonalt.
– Reaksjonene har i hovedsak vært positive. Flere musikere har kontaktet oss og sagt at de gjerne vil spille her. I tillegg går vi ut med en åpen utlysning etter artister, sier Bergquist – som understreker at Oslo bare ligger seks timers togtur unna. – Dere vil måtte si nei til artister som bor langt unna?
– Vi er ikke så bekymret for det. Det er kort vei til kontinentet.
Kontrabassist Anders Cornelius (55) tror den nye regelen også kan løfte orkesteret rent musikalsk.
Reaksjonene har i hovedsak vært positive. Flere musikere har kontaktet oss og sagt at de gjerne vil spille her.
Erik Bergquist Sjefprodusent
– For 50 år siden hadde orkestrene ulike dialekter. Du kunne høre om det kom fra Russland eller Frankrike. I dag er lyden lik og globalisert. Kanskje kan vi nå få tilbake noe av det regionale særpreget, sier han. – I fjor var dere på turné i USA. Det blir vanskelig nå?
– Ja, men ikke umulig. Det går for eksempel an å ta båt og spille på Færøyene og Island underveis.
GRØNN FASCISME?
– Dette er til å le eller grine av, sier globetrotter Jens A. Riisnæs (71).
I over 50 år har han trålet verden. Da vi ringer, er han på Balkan. Han kaller seg økolog og fnyser av flyskam-begrepet.
– Det siste miljøbevegelsen bør kjøre frem som en fanesak, er at folk bør reise mindre. For verdien av å komme seg ut og møte andre kulturer er uvurderlig. Uten det ville vi ikke hatt fremgang i verden, sier han.
Riisnæs mener det ligger logiske feilslutninger bak skammen. Togpassasjerer glemmer at en del av strømmen kommer fra forurensende kullkraftverk, mener han.
– Så her står vi overfor en type dumhet du ofte finner hos teoretisk høyt begavede mennesker, idealister uten kontakt med den virkelige verden. De er historieløse, reaksjonære og ekstremt politisk korrekte. Miljøbevegelsen må passe seg for å utvikle seg i retning av grønn fascisme, refser Riisnæs.
Han mener det viktigste land som Norge kan gjøre, er å presse land som India og Kina til å redusere sine utslipp. I tillegg vil han at vi skal redusere utslipp fra de forurensingskildene vi har, og gi seriøse forskere gode betingelser.
Når det gjelder reiser, synes Riisnæs de beste måtene å se verden på er å gå eller sykle. Men ikke alle reiser kan foregå slik. – Det blir noe upraktisk, for å si det sånn. Riisnæs mener de som vil påføre andre flyskam, utøver en stygg form for hersketeknikk og helt urimelig påfører sakesløse mennesker dårlig samvittighet.
– Det alvorligste er at de vil redusere folks mulighet til å se og lære om verden i det ene livet de har.
MENER FLY ER MILJØVENNLIG.
I flybransjen er de ikke helt på linje med Riisnæs. Direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart mener det er viktig å få ned utslippene fra fly.
– For hvis ikke menneskeheten klarer å løse utfordringen rundt klimaendringer, har ikke lufttransport noen fremtid, sier han.
Lothe synes likevel at flyskammen ikke alltid står i forhold til de faktiske utslippene. Og han mener den kan gå for langt.
– Jeg blir litt oppgitt når man sier fly er verst og høyhastighetstog best. Sitter du alene i en stor og tung bil, er det faktisk mer klimavennlig å fly, argumenterer han, og legger til at Norges geografi og beliggenhet i verden forklarer hvorfor vi flyr mye.
Lothe forklarer at bransjen derfor jobber for å få frem riktig informasjon om miljø, luftfart og klima.
– Men dette må løses internasjonalt. Derfor er vi opptatt av internasjonale virkemidler og utviklingen av elektriske fly og biodrivstoff. – Miljøengasjementet er kjent for å gå i bølger. Tenker dere at dette bare er en ny bølge?
– Nei, jeg tror at dette vil forsterke seg i årene fremover. Ikke bare innen lufttransport, men på mange områder. Men fly er miljøvennlig transport på flere måter. Flyene ødelegger ikke kulturminner og jordbruksområder, de fører til lite støy, og de gjør at avstander blir kortet ned. Og drivstoffet kan vi gjøre noe med, mener Lothe.
Faktum er likevel at andelen biodrivstoff
«Jeg blir litt oppgitt når man sier fly er verst og høyhastighetstog best. Sitter du alene i en stor og tung bil, er det faktisk mer klimavennlig å fly.»
Torbjørn Lothe Direktør i NHO Luftfart
som tankes på norske fly, foreløpig utgjør godt under 0,1 prosent. Elektriske rutefly er ennå et stykke unna å være i luften.
TROR IKKE PÅ DÅRLIG SAMVITTIGHET.
Klima- og luftfartsforsker Borgar Aamaas er enig i at vi ikke må glemme andre kilder til utslipp, og at fly ikke alltid er det verste alternativet. Men hvis du flyr mye, er det å ta færre turer det viktigste du kan gjøre for klimaet, påpeker forskeren. – Så det hjelper ikke å skjule seg bak vegetardiett, kildesortering og elbil hvis du flyr til Thailand?
– Da går vinningen litt opp i spinningen, ja.
Aamaas, som jobber i CICERO Senter for klimaforskning, mener det blir for enkelt å si at enkelte land og sektorer må kutte først.
– På personnivå er utslippene i Norge veldig store, og slik sett betyr utslippene våre mye. Kraftproduksjonen blir grønnere i de fleste land, og det er sjelden bare kull. Altså vil tog ofte være et mye bedre alternativ enn fly.
Men vil skammen bidra til å redde miljøet? Klimaforskeren tror ikke det. Han har mer tro på at folk lar seg inspirere av gode løsninger på andre felt.
– Se på elbil. Der har Norge hatt en aktiv politikk. Nå ser vi at ting skjer. Men selvsagt er det vanskeligere med fly, og vi kan ikke løse problemet helt teknologisk. Vi må endre vaner også.
Psykolog Helene Flood Aakvaag peker på at skam har et dårlig rykte, som en ubehagelig følelse som kan hindre oss i å gjøre ting vi ønsker å gjøre.
– Men den har også en positiv side: Den beskytter oss mot negativ evaluering fra andre. Vi mennesker er avhengige av samarbeid for å klare oss, og skam hjelper oss med å opprettholde vår posisjon i gruppen, sier hun.
Mens klimapsykolog Frida Hylander mener at når man forsøker å få folk til å skjemmes, kan man nå visse grupper i samfunnet. De lar seg påvirke og reiser mindre.
– Andre tar avstand fra miljøbevegelsen, som vil «fjerne alt morsomt i livet». De blir sinte, vender seg mot det og går inn for å fly mest mulig. Resultatet kan bli polarisering.
KUN TO BUSSER OM DAGEN.
Vys regiontog ruller forbi vindmøller og knallgule rapsåkre. Søvndrukne elever fra Høyanger vgs. slanger seg i
setene. De er på avslutningstur og har tatt buss til Bergen og nattog til Oslo. Etter 18 timer på reise er de straks fremme i Göteborg.
– En veldig grei måte å reise på, sier Melissa Sandvik (17).
Elevene sier at de bryr seg om miljøet. De kildesorterer, bruker bærenett og vil reise mer kollektivt.
– Men i Høyanger går det to busser om dagen, påpeker Rikke Larsen (18)
– Og vi har bare to ladestasjoner for elbil. De fungerer knapt, sier Steinar Standnes (19).
Flyskam er det ingen av dem som føler på. – Jeg reiser lite uansett, sier Melissa Sandvik. Mens Steinar Standnes instinktivt tar avstand fra begrepet.
– Det er så kjapt i forhold til andre transportmidler, påpeker han.
– Det kommer aldri til å forsvinne.
Til høsten jakter han videre på læreplass som flymekaniker.
«Noen lar seg påvirke og reiser mindre. Andre blir sinte, vender seg mot det og går inn for å fly mest mulig. Resultatet kan bli polarisering.»
Frida Hylander Psykolog