Tysfjord tre år etter overgrepene
Tre år med politietterforskning, rettssaker og gjenreising av tillit. I Tysfjord tror innbyggerne de aldri vil komme helt over overgrepssakene som rystet lokalsamfunnet.
11. juni 2016. Elisabeth Klevstad (37) husker dagen som om det var i går. Stillheten som la seg over bygda hun bor i. Tomme blikk som møtte hverandre, famling etter riktige ord.
Avisene i den lokale Sparbutikken var revet bort. I VGs lørdagsutgave hadde 11 kvinner og menn fra Tysfjord fortalt om omfattende seksuelt misbruk. Det ble starten på en politietterforskning som avdekket 82 fornærmede og 92 mistenkte i 161 straffesaker.
Det i en bygd med under 2000 innbyggere. – Vi hadde to valg etter den dagen. Vi kunne fornekte det hele, men det var egentlig ikke et alternativ. Medietrykket var så intenst, og hele Norge sa at det som hadde skjedd var galt. Og selvfølgelig var det. Eller vi kunne ta det innover oss.
Nesten tre år senere sitter Klevstad med datteren Ingeborg (2) på fanget hjemme på Drag, tettstedet, som sammen med Kjøpsvik på motsatt side av fjorden, utgjør Tysfjord kommune.
Da overgrepssakene på stedet for alvor ble kjent, var hun i fødselspermisjon med datteren. Det som ble avdekket, gjorde at hun gruet seg til å gå tilbake til jobben som tannpleier i kommunen.
– Stemningen var så spesiell, og det var så mye uvisshet om hvordan ting ville bli grepet fatt i. Jeg var usikker på om det offentlige kom til å klare å gi hjelp til alle som trengte det.
Det tok nesten et år før hverdagen var noenlunde tilbake i det normale.
– Men selv om den tiden var tung, så kjenner jeg en stor takknemlighet overfor alle dem som turte å stå frem. På grunn av dem får mine unger et tryggere sted å vokse opp.
SAMFUNNSTRAUMENE. Hvordan er det egentlig å vende tilbake til hverdagen på et lite sted som har vært rystet av omfattende overgrepssaker?
I en bygd der alle er naboer, kolleger, venner, slekt eller familie.
Hva gjør du når du ser en politibil parkere i oppkjørselen til naboen, og du ikke vet om det er fordi vedkommende er mistenkt for å ha gjort noe galt, eller har anmeldt en voldtekt?
Hvordan er det å gå i butikken og møte en person du vet er blitt utsatt for et overgrep, for så å treffe mannen som er anmeldt for forholdet, på bensinstasjonen etterpå?
Og hvordan føles det å vite at store deler av Norge forbinder hjemstedet ditt med én eneste ting: Seksuelle overgrep?
– Et sted blir «brandet» av slike hendelser, og det blir en del av stedets identitet. Så ikke nok med at innbyggerne må håndtere sin personlig sorg og følelsene de har for lokalsamfunnet. De må også håndtere den negative merkelappen de har fått av omverdenen, sier James Hawdon.
Han er professor i sosiologi ved Virginia Tech i USA og har i en årrekke forsket på hvordan samfunn reagerer på alvorlige hendelser som masseskyting og naturkatastrofer.
Hvis et lite sted ikke er kjent for resten av landet på forhånd, er sannsynligheten stor for at stedsnavnet blir synonymt med tragedien, forteller professoren.