Klar melding om klima
Onsdagens folketingsvalg endte i paradokser. Socialdemokratiets (S) Mette Frederiksen blir etter alt å dømme statsminister, men fikk ikke noe sterkt resultat. Partiet forsvarte posisjonen som landets største, men gikk litt tilbake sammenlignet med forrige valg.
Dermed kan man ikke si at velgerne tydelig omfavnet Frederiksens politiske prosjekt, der hovedelementene er stram innvandringsog integreringspolitikk samt en venstredreining i den økonomiske politikken.
Frederiksen blir statsminister fordi de andre partiene som peker på henne som Danmarks nye leder, i sum gikk klart frem. Radikale Venstre (R) – som kanskje ligner det norske Venstre i Lars Sponheims tid – og Socialistisk Folkeparti (SF) – dansk SV – er to av valgets vinnere.
Statsminister Lars Løkke Rasmussen må gå av, selv om partiet hans var blant vinnerne i valget. Venstre (V), som i Danmark er et klarere høyreparti, gikk frem med 3,9 prosentpoeng. V er nest størst, nå ikke mye mindre enn S.
Årsaken til at han likevel må gå, er at regjeringspartner Liberal Alliance (LA), som står for en liberalistisk økonomisk politikk, gikk kraftig tilbake med 5,2 prosentpoeng, mens støttepartiet Dansk Folkeparti (DF) kollapset med minus 12,4.
Sistnevnte ligner mest på Frp i Norge. Folketingsvalget er ikke grundig analysert, men alt tyder på klimapolitikken ble sentral. Partiene som går mest frem sammenlignet med sin størrelse, R og SF, har begge radikal klimapolitikk som en av sine hovedsaker.
Sentrale folk hos de store taperne, DF og LA, har markert seg med uttalelser om at klimaendringene ikke nødvendigvis er menneskeskapte.
Det skal bli spennende å se hvilke politiske endringer som kommer ut av denne dreiningen.
Også innvandrings- og integreringspolitikken har spilt en rolle, men mer indirekte. Frederiksens innsats for å gjøre sosialdemokratene tydelige og strenge, har vært med på å undergrave DF. Også andre partier har gått i den retningen.
DF trengs slik sett ikke lenger.
Mette Frederiksen fikk ikke resultatet som gjør henne til en europeisk stjerne. Ingen kan si at hun knekket koden til den nye tid for europeiske sosialdemokrater med rød økonomisk politikk og mørkeblå innvandringspolitikk, i alle fall ikke ennå.
Hun blir likevel en slags rollemodell. Ikke minst vil Ap-leder Jonas Gahr Støre følge interessert med på hvordan hun løser flokene i forhandlinger med kravstore partnere, et grønt sentrumsparti og to venstrepartier. Støre skal i gang med noe lignende etter valget i 2021, hvis det går som han vil.
Det skal bli spennende å se hvilke politiske endringer som kommer ut av dreiningen