Dette innebærer Frp-kravene
Hva betyr de ulike punktene i Frps kravliste? Og hva betyr det for Oslo og Akershus?
Onsdag kveld presenterte Fremskrittspartiet seks krav for å redusere bompengebelastningen. Usikker på hva de ulike punktene betyr? Her blir det forklart.
Krav 1: Stopp i nye bypakker
En bypakke består av flere samferdselsprosjekter i og rundt byene. I Oslo og Akershus heter bypakken Oslopakke 3. Den er allerede vedtatt i fylkestinget i Akershus, bystyret i Oslo og i Stortinget.
Bypakkene starter lokalt. Fylkeskommunen og de berørte kommunene blir enige om hvilke prosjekter de vil ha. Statens vegvesen er også med, og er «statens representant».
Deretter behandles pakkene i Stortinget. Det inngås også byvekstavtaler med staten. Her kommer blant annet nullvekstmålet inn.
Krav 2: Kutte kostnadene i eksisterende bypakker
Alle prosjektene i Oslopakke 3 har en total kostnad på 108 milliarder kroner.
Tallet er i 2013-kroner, og gjelder for alle prosjekter siden 2008.
Om man skal kutte i eksisterende bypakker, betyr det enten å droppe noen prosjekter eller å kutte kostnader i hvert enkelt prosjekt.
I Oslopakke 3 ligger for eksempel ny E18 Vestkorridoren, Fornebubanen og ny sentrumstunnel for T-banen. Å kutte kostnader i disse prosjektene kan bety å gjøre dem enklere, for eksempel å bygge helt like T-banestasjoner langs alle stoppene på Fornebubanen i stedet for seks ulike arkitekttegnede stasjoner.
Flere i Frp har tatt til orde for å vurdere å droppe Fornebubanen i sin helhet, deriblant Carl I. Hagen og 1.-kandidat i Oslo Aina Stenersen.
Det er imidlertid bred enighet om Fornebubanen på Stortinget, i Oslo og i Akershus.
Krav 3: Fortsette slettingen av bompengegjeld
De siste tilgjengelige tallene for bompengeselskapenes gjeld er et anslag for 2018. Da hadde bompengeselskapene litt over 58 milliarder kroner i gjeld.
Men det dekker ikke nødvendigvis prosjekter som allerede er påbegynt og flere prosjekter er allerede vedtatt og planlagt med bompengefinansiering, slik at den totale summen som må til for å dekke all gjelden, kan være langt større.
I revidert budsjett fikk Frp gjennomslag for å bruke 200 millioner kroner ekstra til å betale ned gjeld til bompengeselskaper.
Krav 4: Være tydelige på at de er imot veiprising
Veiprising er et system hvor en boks i bilen registrerer hvor du kjører. Så får du en regning i posten.
Det er også planlagt at de som kjører biler som forurenser mest, også skal betale mest. Elbiler skal betale mindre.
I januar, da det ble klart at Datatilsynet ga grønt lys for veiprising, var tre av fire regjeringspartier for. Frp var mot.
Krav 5: Endre nullvekstmålet for biltrafikk i byer
Nullvekstmålet er formulert slik: All vekst i persontransport i byene skal tas med sykkel, kollektiv og gange.
I praksis betyr det at biltrafikken ikke skal øke. Nullvekstmålet har vært et krav fra staten for at de skal være med på å betale for samferdselsprosjekter. Det skal blant annet sørge for at byene ikke kun prioriterer motorvei, men også kollektiv- og sykkelprosjekter.
Et alternativ til nullvekstmålet som sier at biltrafikken ikke skal øke, kan for eksempel være at utslippene ikke skal øke. I 2018 var det en nedgang på fire prosent i trafikken gjennom bomstasjonene i Oslo og Akershus, ifølge Fjellinjens årsrapport.
Krav 6: Større egenandel fra kommunene og fylkeskommunene
Kravet er formulert slik:
Når staten bidrar med penger til byområdene, må det stilles strengere krav til egenandeler fra lokale myndigheter.
I praksis betyr det at kommunene og fylkeskommunene må dekke en større del av prosjektene over sine budsjetter. Målet er at mindre av pengene til bypakkene skal komme fra bompenger.
Oslo og Akershus skal allerede bidra med flere milliarder kroner.
I tillegg kommer det bidrag fra økte billettpriser på kollektivtrafikk og bidrag fra grunneiere der prosjektene skal bygges, som på Fornebubanen.
En større egenandel fra kommunene og fylkeskommunene kan også bety at det færre prosjekter blir gjennomført.