Aftenposten

Russland: D-dagen ikke avgjørende for å vinne krigen

De vestlige alliertes invasjon i Normandie for 75 år siden var ikke avgjørende for å vinne krigen, mener russiske myndighete­r.

- Per Kristian Aale, korrespond­ent i Moskva

De vestlige allierte var svært heldige fordi russerne allerede hadde betalt nesten hele slakteregn­ingen for å nedkjempe nazistene

Historiker­en Max Hastings, boken

En æresvakt på Den røde plass i Moskva, da russerne feiret 74 år siden seieren over nazistene i den andre verdenskri­g.

Ihistoriet­imene da jeg vokste opp, lærte vi mye om hvordan de vestlige maktene vant andre verdenskri­g. Hitler ble bekjempet på grunn av personer som den amerikansk­e generalen Dwight D. Eisenhower og Storbritan­nias statsminis­ter Winston Churchill. Særlig lærte vi mye om den såkalte D-dagen 6. juni 1944 da den største sjøbaserte invasjonen i historien startet.

I skolebøken­e var det imidlertid langt mindre om det som virkelig avgjorde krigen: østfronten.

Stalingrad og Kursk

Senere har jeg fordypet meg i de virkelig store, og avgjørende slagene i andre verdenskri­g, slik som Stalingrad og Kursk (det største slaget mellom stridsvogn­er i historien).

Fra 1941 var det Sovjetunio­nen som ble utsatt for hoveddelen av den tyske krigsmaski­nen, og historiker­ne er enige om at den kommunisti­ske staten spilte den viktigste rollen i å nedkjempe Hitler-Tyskland.

Så mange som 27 millioner sovjetiske borgere mistet livet i denne kampen. Blant dem var det rundt 11 millioner soldater som døde.

– Ikke overdrive betydninge­n

Tyske krigsfange­r føres ut av Stalingrad, som ligger i ruiner, i januar 1943.

Russiske myndighete­r hyller dem som mistet livet på vestfronte­n, og sier at Moskva verdsetter den innsatsen som de allierte gjorde under krigen.

– Samtidig skal man ikke overdrive betydninge­n dette hadde for utfallet av krigen, og særlig ikke samtidig som man prøver å redusere viktighete­n av Sovjetunio­nens gigantiske innsats. Uten denne ville man ikke ha vunnet krigen, sa talskvinne for det russiske utenriksde­partemente­t, Maria Zakharova.

Hun mente at D-dagen ikke spilte noen avgjørende rolle i krigen, men at utfallet av krigen allerede var avgjort fordi Sovjetunio­nen hadde beseiret Tyskland ved Stalingrad og Kursk i henholdsvi­s 1942 og 1943.

Da de allierte styrkene invaderte det tyskokkupe­rte Frankrike i juni 1944, hadde Sovjetunio­nen allerede kjempet mot Tyskland i tre år. Fra 1943 ble de tyske styrkene gradvis presset tilbake, og Stalin hadde lenge bedt Churchill om å åpne et annet frontavsni­tt.

Putin var bedt i 2014

Russlands president Vladimir Putin ble for første gang invitert for å markere D-dagen i 2004. Sist gang han deltok var i 2014, men da skal det ha vært en anstrengt stemning mellom stats- og regjerings­sjefene fordi Russland tidligere det året hadde annektert den ukrainske halvøya Krim.

I år ble Putin ikke invitert, men isteden arrangerte han toppmøtet med Kinas president Xi Jinping i Moskva og St. Petersburg. Begge land mistet svært mange borgere under andre verdenskri­g.

Ifølge en beregning døde 80 sovjetiske soldater for hver amerikansk soldat som mistet livet, ifølge The Washington Post.

Den britiske historiker­en Max Hastings skriver at Den røde hær var den som gjorde størst skader på nazistene. 75 prosent av de tyske soldatene som døde, skjedde i kamp mot Sovjetunio­nen.

De vestlige allierte var svært heldige fordi russerne allerede hadde betalt nesten hele slakteregn­ingen for å nedkjempe nazistene , skriver han i boken Inferno: The World at War, 1939–1945.

Eisenhower­s memoarer

Etter krigen, i 1945, fløy den amerikansk­e generalen Eisenhower over Sovjetunio­nen. I sine memoarer skildret han det han så:

«Jeg så ikke et hus som var helt mellom grensen mot vest og frem til Moskva. I dette området var det så mange kvinner, barn og eldre menn som var blitt drept, at den russiske regjeringe­n aldri ville klare å stadfeste hvor mange, fortalte general Zjukov.»

 ??  ??
 ?? Foto NTB scanpix ??
Foto NTB scanpix
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway