Det er ikke kleint å snakke om «blomster og bier»
De siste dagene har vennegjengen min snakket veldig mye om bier og hvorfor vi må handle. Det bør flere gjøre. Hvis vi ikke tar ansvar nå, kommer historien om blomsten og bien til å bli langt mer pinlig enn samtalen om kondomer med mamma og pappa.
I seksualundervisningen på skolen lærte vi om konseptet «blomsten og bien». Nå er det viktig at vi ikke glemmer uttrykket i sin rette forstand. For på verdensbasis er hver tiende bie- og humleart truet eller sårbar. Artsmangfold er viktig, men det er ikke nødvendigvis slåttehumla jeg kommer til å savne mest hvis vi ikke får snudd utviklingen. Savnet blir grønnsaker til middagen og blomsterpottene i hager utenfor titusenvis av hjem i hele Norge.
Summing rundt føttene
Vanligvis glemmer vi at vi må se det store bildet i klima- og miljøpolitikken. Vi prøver å snakke mer om verdenshavene, regnskogen, energipolitikk og internasjonal avfallshåndtering. Selvfølgelig er det bra, og det må vi fortsette med. Samtidig må vi se på det lille bildet og det som summer rundt føttene våre.
I 2018 utarbeidet regjeringen en nasjonal pollinatorstrategi. En strategi for insekter høres kanskje rart ut, men er likevel riktig og viktig. Men selv om staten gjør sitt, er ikke det nok. Vi må gjøre det vi kan på alle nivåer. Det er ingen overraskelse at kommunebudsjettene er stramme og prioriteringene harde. Slik vil det alltid være, og det er vanskelig å sette gode klima- og miljøtiltak opp mot hverandre. Å kreve at kommunen skal finne løsningen alene, kan fort bli for lett, men det skader ikke å få drahjelp også derfra. Kommunene står ansvarlig for store mengder grøntarealer og kan sørge for blomsterkasser på flate tak, i parker, rundkjøringer og i grøftekanter.
Vi kan plante blomsterhekk istedenfor tujahekk og bruke mindre ugresspray
Dropp tujahekken
Vi kan kreve mye av både staten og kommunen. Men la oss ikke lene oss tilbake og overlate jobben til dem. Vi kan gjør vårt vi også.
Hvis gartneriene og blomsterutsalgene blir flinkere til å merke planter som er bra for humler og bier, blir det lettere for oss å kjøpe dem. Da må vi også bli flinkere til å plante dem. Vi kan plante blomsterhekk istedenfor tujahekk og bruke mindre ugresspray. Og de av oss som bor godt til, kan også investere i noen bikuber.
Selv om det kanskje høres litt tåpelig og surrealistisk ut, er det viktig at vi tar ansvar for humlene og biene våre. Også når de summer rundt matbordet på terrassen om sommeren. Sammen sørger vi for at historien om blomsten og bien forblir mer enn en klein samtale med mor og far.