Nesten ekte majones

Substitutter er noe vi mennesker har holdt på med siden tidenes morgen.

Det tar ikke lang tid før en givende gastronomisk opplevelse blir noe som oppleves som en livsnødvendighet. Kaffe laget av brent bygg, sikori eller sogar brente erter, har folk drukket mye av i tider da kaffebønnene har vært utenfor rekkevidde.

Jeg har spist potetpølse, altså potet stappet i tarm, i Litauen. Det var en hyggelig affære, men noe man lett kan forestille seg er en fattig trøst i harde tider med nesten ingen kjøttmåltider.

Min generasjon er blitt bombardert med crabsticks, også kalt surimi, et krabbelignende produkt som aldri har sett et skalldyr. Et av de mest brukte substituttene er blitt så integrert på kjøkkenet at vi har glemt at det egentlig var en erstatning – nemlig margarin.

Vi kokker vil helst ha ekte vare, men vi skal også imøte

komme mange forskjellige menneskers behov. Å få en vegetarianer på besøk er ikke noe problem, så lenge du har smør, egg, moden ost og så videre.

Når det kommer en veganer, derimot, er det mange av oss som blir litt engstelige. Vi vil jo gjerne tilby en komplett matopplevelse, basert på noe ekte vi kan stå inne for, og da blir det ikke så mye plass til substitutter. Eller er det egentlig et problem?

Den tidligere nevnte potetpølsen fra Litauen er blitt en rett som ikke lenger er en erstatning for noe som helst. Kunne ikke det samme skje med en vegansk omelett? Etter å ha prøvd forskjellige ferdige egge-erstatninger som kunne lurt meg med konsistensen, men skremt fanden på flatmark med smaken, har jeg falt ned på å lage noe som heller er litt annerledes. Men faktisk veldig godt.