Spillselskaper drar staten for retten
Kampen om det norske spillmarkedet avgjøres i retten. I potten ligger milliarder av kroner.
Nesten ti år etter at Norge innførte det omstridte betalingsforbudet fra utenlandske spillselskaper, havner spørsmålet i retten. Spillbransjen har gått til sak mot staten for å få kjent forbudet ugyldig.
Den endelige avgjørelsen i saken kan i ytterste konsekvens få betydning for hele spillmonopolet.
– Hvis vi vinner frem, kan det få betydning for enerettsmodellen. Da kan ikke staten forby betalingstransaksjoner til og fra utenlandske spillselskaper, sier advokat Jan Magne Langseth hos advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS.
Han representerer de to aktørene som har tatt saken inn for domstolene, betalingsformidlingsselskapet Entercash og bransjeorganisasjonen European Gaming and Betting Association (EGBA), hvor sel
skaper som Kindred Group (Unibet), Expect og Betsson er medlemmer.
Det såkalte betalingsformidlingsforbudet ble innført i 2010. Men spillselskapene omgikk dette forbudet ved å sende pengene via tredjeparts betalingsformidlere. Ved overføringer til og fra disse selskapene kommer det ikke tydelig frem hvem som er den egentlige mottager og avsender.
Saken har sitt utspring i konkrete vedtak fattet av norske myndigheter høsten 2017. Etter at Lotteritilsynet gjennomførte testspill hos utenlandske spillselskaper, avdekket tilsynet at innsats og gevinster ble overført via to selskaper. Ett av dem var Entercash.
Ifølge tilsynet viser tall fra valutaregisteret at det i juni og august det året ble overført 675 millioner kroner fra Entercash til nordmenn – fordelt på over 130.000 transaksjoner. Tilsynet mener at dette hovedsakelig dreier seg om gevinster fra pengespill.
Lotteritilsynet mener betalingsformidling av innsats og gevinst til lotterier, pengespill og totalisatorspill som ikke har tillatelse i Norge, er forbudt. Tilsynet ba derfor norske banker og finansinstitusjoner i Norge om umiddelbart å avvise alle innskudd og gevinster til og fra Entercash.
Men selskapet mener at Lotteritilsynet ikke hadde lovhjemmel til dette – bare å avvise overføringer mellom bruker og spillselskapene. Dette vil staten avvise når saken kommer opp i tingretten. Den viser til at loven fastslår at betalingsformidling av innsats og gevinst regnes som formidling av pengespill.
Kampen deles i to omganger
Saken er blitt delt i to. Den første delen, som starter i Oslo tingrett i dag, omhandler utelukkende betalingsforbudets forankring i lovverket.
Vinner spillbransjen frem i saken som nå står for døren i tingretten, vil den utelukkende få konsekvenser for betalingstjenestene. Men spillbransjen har også gått til sak mot staten fordi den hevder den norske politikken er i strid med EØS-reglene.
Norske myndigheter har begrunnet spillmonopolet med hensynet til å bekjempe spilleavhengighet og kriminalitet. Men de utenlandske aktørene mener dette argumentet ikke kan brukes så lenge Norsk Tipping driver den markedsføringen selskapet gjør. Dette spørsmålet skal imidlertid ikke behandles i Oslo tingrett denne uken, men i en separat rettssak senere.
– Vinner vi frem i dette spørsmålet, vil den ytterste konsekvens være at den norske enhetsmodellen ikke står seg, sier Langseth. Norske myndigheter mener imidlertid spillpolitikken er godt innenfor EØS-reglene.