Norges aktive vulkaner kan danne nytt land
Nesten alle vulkanutbrudd skjer i havet. En av de store, uløste gåtene er hvor store utbruddene er, og hvor ofte de forekommer.
Mørket ligger som et slør over det enorme dyphavet. Her nede, dypt under havoverflaten, står tiden nesten stille. En ensom blekksprut svømmer rundt intetanende om det som snart skal skje.
I det neste øyeblikket rister havbunnen, og rødglødende lava fosser ut i det kalde sjøvannet. Dette vulkanske utbruddet arter seg som hundrevis av eksplosjoner som sender en blanding av støv og gass opp i vannsøylen. På bare sekunder endres hele havbunnen, og alt som var av liv, blir begravd under metervis med vulkansk masse. Slike utbrudd er langt vanligere enn du kanskje skulle tro.
Sjeldnere på land
Vulkanutbrudd på land er sjeldnere, men desto mer synlige og plagsomme for oss mennesker. Bare spør de millionene av mennesker som skulle ut å reise i 2010, året da Eyjafjallajökulls vulkanutbrudd førte til at «askefast» ble årets nyord. Vulkanutbrudd i dyphavet skjer langt oftere, men forskere verden over har til nå bare klart å filme ett eneste.
Langs den 65.000 kilometer lange midthavsryggen, som strekker seg gjennom alle verdenshav, skjer det vulkanske utbrudd nærmest daglig. De har store konsekvenser for mineralressursene som finnes i dypet. Hvis du er født i 1960, har du levd gjennom hele seks undersjøiske vulkanutbrudd i norske dyphavsområder.
Norske vulkaner i dyphavet
Et lite stykke sørvest for Svalbard sitter et knippe forskere om bord på skipet G.O. Sars og venter i spenning. Det er over ti timer siden den selvkjørende undervannsfarkosten vi kaller Hugin, forsvant ned i havmørket. Fullastet med sensorer og avansert teknologi kan den gi de mest nøyaktige bildene av hva som befinner seg flere tusen meter under havoverflaten.
Når farkosten endelig kommer til overflaten igjen, og vi får omgjort millioner av datapunkter til detaljerte kart, åpenbarer det seg et spektakulært landskap bygget opp av mangfoldige vulkaner. De største vulkanene ruver 800 meter opp fra havbunnen. Dette er omtrent 150 meter høyere enn det største av de syv fjell i Bergen.
Fjernstyrt undervannsrobot
På kartene kan vi se store lavastrømmer som vitner om tidligere vulkanutbrudd, noe som hjelper oss å bedre forstå hvordan havbunnen er i kontinuerlig endring. Enkelte områder ser mistenkelig unge ut, og vi bestemmer oss for å undersøke disse nærmere. En fjernstyrt undervannsrobot, utstyrt med armer og høyoppløselige kameraer, er perfekt til slike undersøkelser.
Når farkosten endelig lander på bunnen, kan vi se via robotens «øyne», og synet av det majestetiske landskapet tar nesten pusten fra oss!
Rennende lava danner rør og putestrukturer når det størkner i kontakt med det iskalde sjøvannet. Den kjemiske signaturen viser at lavaen stammer fra en utypisk kilde dypt nede i Jordens indre.
Enkelte steder ser vi varme kilder med skorsteiner på flere titall meter. Fra toppen av skorsteinene bobler det ut en blanding av væske og gass på nesten 400 grader, svart og skitten på grunn av verdifulle metaller og mineraler. Og ikke minst et yrende liv rundt de varme kildene, helt ulikt det vi ser på land. Forskere verden over grubler på om livet på Jorden kan ha oppstått i slike områder.
En historie om ild og aske
Dette sårbare dyphavsmiljøet lever på lånt tid. Når som helst kan et stort vulkanutbrudd ødelegge disse oasene og dermed begrave verdifulle mineralressurser. Roboten samler inn bilder og video av det vi ser og er med på å gi oss en forståelse av hvordan dette landskapet dannes. En siste ting gjenstår før roboten må reise tilbake til overflaten. Undervannsroboten tar frem et rør som den stikker ned i sandbunnen for å samle inn prøver. Nettopp dette skal vise seg å bli helt avgjørende.
Dyphavssedimentene har bygget seg opp lag for lag med noen få centimeter pr. 1000 år. Når vi åpner sedimentene opp som en bok, åpenbarer det seg en historie som fortelles i aske og vulkansk glass. Biter av vulkansk materiale viser at på dette lille området har det vært flere utbrudd de siste tusen årene. Gjennom radiometrisk datering av små fossiler kan vi tidfeste nøyaktig når utbruddene fant sted.
Denne kunnskapen kan fortelle oss hvor
Enkelte steder ser vi varme kilder med skorsteiner på flere titall meter
ofte vi kan vente utbrudd i norske havområder. Noen utbrudd er mer spektakulære enn andre. Tenk at det finnes vulkaner bare 20 meter under havoverflaten! Dette er så grunt at vulkanene ved neste store utbrudd kan danne øyer mellom Norge og Grønland.
Artikkelen er vinner av geoforskning.nos formidlingskonkurranse, som arrangeres i samarbeid med landets geofaglige institutter og Aftenposten Viten. Artikkelen ble først publisert på geoforskning.no