Den nasjonale sikkerheten er truet. Dere, våre folkevalgte, må reagere.

Sosiale medier. For 16 år siden fantes de ikke. Nå er vi avhengige av dem. Så avhengige at vi ofrer både privatliv, redaktøransvar og rettssikkerhet for våre daglige likes. Nasjonal sikkerhet er truet. Overvåkingskapitalisme er både storindustri og et effektivt våpen. Dere, våre folkevalgte, må reagere med strengere lovregulering og sanksjoner.

Hvorfor oppfordrer jeg ikke til boikott av sosiale medier om jeg har så mye imot dem? En boikott vil gjøre vondt verre. Er det noe vi ikke trenger, er det flere isolerte arenaer der radikale ideologier får blomstre uimotsagt. Sosiale medier er kommet for å bli. Fordelene ved dem er mange. Utfordringene er enda flere.

Ordet «unnskyld» blir flittig brukt av Mark Zuckerberg. Under kongressens høring i USA i fjor uttalte han som kjent: «Det er klart nå at vi ikke har gjort nok for å hindre at redskapet vårt gjør skade. Jeg snakker om falske nyheter, fremmed innblanding i valg og spredning av hatefulle ytringer. Vi tok ikke vårt ansvar på alvor. Det var en stor feil. Det er min feil. Og jeg ber om unnskyldning.»

Disse ordene har ingen verdi uten at de følges av handling. Lite har endret seg siden den første av mange unnskyldninger fra Facebooks gründer ble ytret. Da parlamentene i England, Australia, Argentina, Irland og Canada i fjor høst kalte Zuckerberg inn til en felles høring, møtte han ikke engang opp. Om noen fremdeles tror at bransjen kan reguleres av samvittighet alene, er det på høy tid å bråvåkne.

Likevel er det nettopp samvittighet Europaparlamentet har besluttet å lene seg på. EUkommissær Julian King oppsummerte nylig, ifølge Investigate Europe, gjeldende politikk slik: «Vi legger press på plattformene og håper at de handler.» Det er for naivt.

Demokratier slår sprekker

For to år siden begynte jeg arbeidet med manuset til teaterstykket Lik og del, som spilles på Vega Scene under teaterfestivalen Heddadagene denne måneden. Problemstillingen jeg ville utforske, var om sosiale medier virkelig ødelegger demokratiet, eller om de tvert imot er forstørrelsesglasset som lar oss følge ødeleggelsen i sanntid. Det er ikke lenger noe spørsmål om det første. Sosiale medier bidrar til at demokratier slår sprekker og vakler. Verden har fått et gigantisk globalt propagandaapparat, og det selges til høystbydende uten moralske eller etiske hensyn. Smutthullene i lovverket er mange og store – der det i det hele tatt finnes noe lovverk.

Som all propaganda utnytter sosiale medier svakheter i den menneskelige psyken. Algoritmene er satt sammen for å skape mest mulig avhengighet. De spiller på flokkmentaliteten vår, bekreftelsestendensen og vår higen etter å bli likt. I tillegg belønnes konfronterende adferd fordi den skaper spenning og gjør at folk bruker mer tid på plattformen. Polariseringen demokratiforkjempere verden over mister nattesøvnen av, er en gullgruve for investorer i sosiale medier.

Andre avhengighetsskapende produkter er underlagt et strengt lovverk. Det samme er personovervåking og tradisjonelle informasjonskanaler. Med sosiale medier er gratis rus, overvåkning og spredning av (feil)informasjon slått sammen i et gedigent lovløst vakuum tilgjengelig for både barn og voksne 24/7. Med innblanding i valg, folkemord og live-strømming av massedrap på samvittigheten, hvorfor uteblir fremdeles strengere regulering?

Siva Vaidhyanathan, forfatteren av Antisocial Media, sier det slik: «Å tenke over problemene ved Facebook, er som å tenke over problemene ved klimaforandring. På mange måter er dette for stort til å fatte.» Det betyr ikke at vi kan la være å prøve. Både nasjonal og internasjonal lovregulering må på plass, og ikke minst: å bryte lovverket må få konsekvenser!

I Tyskland bøtelegges med inntil 50 millioner euro plattformer som lar hatmeldinger bli stående i mer enn 24 timer. Som et resultat jobber 17 prosent av alle Facebooks sikkerhetsansvarlige med å fjerne hatmeldinger i nettopp Tyskland. Nasjonal lovregulering virker. Her kan Norge bli et foregangsland.

Kraftige digitale våpen

Vi fikk vår første digitaliseringsminister i januar i år. Arbeidsoppgavene hans er på regjeringens hjemmeside beskrevet som ansvar for arbeidet med elektronisk kommunikasjon, ansvar for næringsrettet IKT, Digital21, Altinn og ansvar for ressurser til IKT-forskning. Jeg savner en tydelig visjon om at Norge skal bli et umulig land å operere i for dem som vil misbruke moderne teknologi. Oppgaven krever et eget departement fylt med skarpe fagfolk i front av utviklingen.

Vi trenger et lovverk som ivaretar vår befolknings mentale, private og nasjonale sikkerhet i møte med en kynisk bransje som utvikler seg fortere enn vi klarer å forestille oss.

Uttrykket «digitale gangstere» er hentet fra den britiske regjeringsrapporten som kom i februar i år. Her slås det fast at Facebook fortsetter å velge profitt over datasikkerhet.

Vi vet at Kina og Russland investerer tungt i de kraftige digitale våpnene som finnes, og at høyreekstremistiske krefter gjør det samme. Etter bare 15 år påvirker Mark Zuckerbergs imperium verden mer enn noe annet selskap. Om vi ikke tar arbeidet med å lovregulere virksomheten alvorlig nå, er det ingen grunn til å tro at problemene vil være mindre om nye 15 år. I likhet med genteknologi trenger også digital teknologi et strengt regelverk som balanserer det som er mulig opp mot hva som er ønskelig.

Facebook er uten tvil medskyldig i at antidemokratiske krefter finner fotfeste verden over. Samtidig er plattformen også forstørrelsesglasset som kan gi deler av svaret på hvorfor vi som menneskehet lar dette skje. Falske nyheter og hatpropaganda sprer seg lettest der ulikheter vokser. Til syvende og sist er det én ting som avgjør hvor solid et demokrati er, nemlig hvor mange som føler seg som en del av det. På hjemmebane vil et solid lovverk som gjør det ulovlig å tjene penger på bevisst feilinformasjon og splittelse, være et viktig skritt i riktig retning.

Falske nyheter og hatpropaganda sprer seg lettest der ulikheter vokser ”