Sjamanisme som historisk fenomen

«Sjamanisme er en samlebetegnelse på eldgamle religiøse praksiser» er et utsagn plassert i en faktaboks i tilknytning til Brit Sollis artikkel 21. mai, «Sjamanismens sentrale plass i førkristen tid». Det stemmer med vanlig språkbruk, men ikke med sjamanisme forstått som betegnelse på virksomheten til utvalgte åndelige urfolksledere og helbredere i arktiske kulturer og heller ikke med sjamanisme forstått som en kraft enhver byboer kan utvikle i seg selv.

Brit Sollis fremstilling er en forenkling av et komplekst fenomen. Det er direkte galt at samiske guder er plassert i en øvre verden. På bevarte trommer, som er de eneste samiske kildene fra førkristen tid, er symboler for det nære livs gudinner alltid plassert i nærheten av symboler for boplassen, men også andre steder på trommen.

Eksistensen av en kulturkontinuitet mellom samisk sjamanisme og hulemalerier i Nordland og helleristninger i Alta, som beskrives, er det empirisk umulig å dokumentere. Ingen skriftlige kilder eksisterer som kan gi oss kunnskap om hvordan de ble oppfattet eller hvilken type kult de var knyttet til i sin samtid.

Sammenligninger mellom norrøn seid og samisk sjamanisme er gjort av mange forskere, ikke bare Britt Solli. Kildene som det er aktuelt å tolke, er blitt til i ulike århundrer og kunnskapsmiljøer og stammer også fra svært ulike typer forfattere.