Fafos rot med «rasehierarkier» har satt mye av rapporten i skyggen. Det er synd.

Kjetil Rolness avlegger meg en visitt i Aftenposten 5. juni. Han karikerer en kronikk jeg skrev i Dagbladet 28. mai. Utgangspunktet er den mye omtalte Fafo-rapporten og rapportens konklusjon – som nå er trukket tilbake – om at hver fjerde nordmann tror på «rasehierarkier».

I realiteten skrev jeg om mye mer i min kronikk og vesentlig mer nyansert enn han gjengir, men Rolness velger bare å trekke frem de fragmentene som best kan settes sammen til et vrengebilde.

Forhåpentlig vil noen forske mer på dette. Det bør ikke være Fafo. ”

Uredelig fremstilling

Rolness viser blant annet til at jeg i min kronikk omtalte rasehygiene, den dystreste delen av arven knyttet til rasetenkningen. Det han derimot ikke sier noe om, er at jeg også viste til at 90 prosent av respondentene i Fafos undersøkelse svarte at Norge bør ta imot krigsflyktninger.

Som jeg skrev, viser dette tydelig at rasehygiene ikke er det territoriet de fleste respondentene beveger seg i. Tvert imot sier det noe positivt om respondentene at selv mange av dem som bærer på fordommer, ikke minst mot muslimer, likevel vil hjelpe mennesker på flukt.

Mennesker er sammensatte, og for mange er det slik at empati og barmhjertighet er sterkere enn fordommer. Det er fortrøstningsfullt – og svært viktig. Rolness gir et inntrykk av at jeg kun baserer meg på dette ene, omdiskuterte funnet i Fafos rapport om «rasehierarkier». Dette er uredelig. Rolness vet at rapporten er langt mer omfattende enn dette ene funnet. Ikke minst hva gjelder fordommer mot muslimer gjengir rapporten negative funn som korresponderer med andre rapporter.