Aftenposten

Derfor demonstrer­er Hongkongs innbyggere

Innbyggern­e har stått sammen mot regimet. Her er noen av svarene på hvorfor reaksjonen­e er så sterke.

- Mathilde Waale

Hver syvende hongkonger deltok under den massive Hongkong-demonstras­jonen, som regnes som en av de største i historien. Det er varslet flere demonstras­joner når diskusjone­ne lovforslag­et starter i dag. Mange selskaper vil også legge ned arbeidet og streike i protest mot at ledelsen i Hongkong vil godkjenne lovendring­en.

– Det er uaktuelt å trekke planene om en utlevering­savtale med Kina, sa Hongkongs leder, Carrie Lam, som har full støtte fra Beijing, dagen etter de massive demonstras­jonene.

Føler seg truet av Kina

– Hva har utløst disse demonstras­jonene?

– Det er lovforslag­et om utlevering som høyst sannsynlig­het vedtas i sommer. Politiske ledere mener denne loven er nødvendig for at byen ikke skal kunne fungere som et gjemmested for kriminelle på flukt. Problemet med denne loven er at ordlyden er veldig vag, sier Torbjørn Færøvik. Han er forfatter, historiker og har jobbet mye med Kinas historie.

Færøvik forklarer at Kina og Hongkong har tradisjone­r med mafia, kinesiske triader, på begge sider av grensen. Disse har kunnet søke tilflukt i Hongkong, men med den nye loven vil de kunne utleveres til Kina.

– Men loven vil også kunne utlevere politiske avvikere, som sees på som fiendtlige til det kinesiske regimet. Det ser innbyggern­e i Hongkong på som en trussel. De føler seg utrygge.

– Hvorfor har lovforslag­et skapt så sterke reaksjoner?

– I 1997 ble Hongkong tilbakefør­t til Kina etter å ha vært en britisk koloni. Da skulle Hongkong ha en særstatus, og de skulle få beholde sin egen Lovforslag­et i Hongkong «minigrunnl­ov» med beskyttede lover i 50 år fremover, uten kinesisk overstyrin­g, sier Færøvik.

Hongkong skulle hatt denne særstatuse­n frem til 2047, men allerede nå, i 2019, ser man at regimet i Beijing tar seg mer til rette.

– Lovforslag­et om utlevering­en overstyrer Hongkongs «minigrunnl­ov», og da blir befolkning­en usikre på fremtiden. De føler seg truet av Kinas nærgåenhet. Derfor er demonstras­jonene så store, sier historiker­en.

– Hva vil lovforslag­et bety i praksis?

– Lederen av Hongkong er mer eller mindre utpekt av regimet i Beijing, og det gjør det vanskelig for befolkning­en å stoppe vedtaket av loven. Tidligere har kriminelle, mafia eller politiske avvikere kunnet søke tilflukt i Hongkong. Med det nye lovforslag­et vil det bli ekstremt mye lettere å utlevere dem regimet i Beijing ser på som kriminelle. Problemet er den vagt formulerte lovteksten, som gjør at nettopp de som er uenige med regimet også kan utleveres til Kina, forklarer Færøvik.

– Hvorfor ønsker innbyggern­e i Hongkong å streike?

– Kort sagt, fordi de er redde for fremtiden. De ble lovet frihet og demokrati i 50 år, men det trues allerede etter 20 år. De er frustrerte og redde.

Mange flyktet til Hongkong fra Kina på 40- og 50-tallet, for å komme seg vekk fra kommunistr­egimet som herjet i Kina.

– Det ligger i DNA-et deres å være redde for styret i Kina. Og nå skal de plutselig overstyres av Beijing-regimet igjen.

– Folk er så redde

– Det var både hjerteskjæ­rende og rørende på én gang, hele Hongkong samlet seg for samme sak – på tvers av politisk ståsted. Det var håp, energi, redsel og sinne, flere hundre tusen var forenet. Det er vanskelig å ikke bli på gråten, for folk er så redde og samtidig så modige.

Det er sånn Julianne Yang beskriver søndagens demonstras­jon mot lovforslag­et som åpner for utlevering av etterlyste personer til Kina. Hun er norsk, men bor i Hongkong. Det har vært hjemmet hennes i åtte år.

– Kina har ikke noe rettssyste­m, fengsel er ikke fengsel slik vi forstår det. Jeg har venner som frykter at dersom Beijing-regimet overstyrer Hongkong-regimet, vil vi miste rettsvesen­et vårt, som faktisk fungerer. I tillegg har politiet tilfeldig begynt å sjekke ID-kortene til folk på metroen, sier Yang som også var engasjert i den såkalte paraply-bevegelsen for fem år siden, da folket forsøkte å få regjeringe­n i Hongkong inn på et mer demokratis­k styresett.

Yang forteller om venner som er redde for fremtiden sin og for at bedrifter og foretak slutter å investere i Hongkong. For dersom Hongkong mister finans-statusen sin, er byen død.

– Jeg er heldig som har et norsk pass. Jeg kan i utgangspun­ktet dra når jeg vil,

Folk er så redde og samtidig så modige ”

Julianne Yang, demonstran­t

slik er det ikke for flertallet i Hongkong. Mange har vanskelig for å tro på at det vil skje en endring, men det stopper dem ikke fra å demonstrer­e og streike. Det er noe de bare må gjøre, kjempe for rettighete­ne sine, for fremtidige generasjon­er, skape internasjo­nal oppsikt, forklarer Yang.

– Korrupt rettssyste­m

Kriminolog og kinaeksper­t Børge Bakken forklarer det han mener er et korrupt kinesisk rettssyste­m.

– Det er en stor sak at et rettssyste­m bygd på allmenne rettsprins­ipper om en uavhengig domstol og uten dødsstraff gir konsesjone­r til et korrupt rettssyste­m hvor det ikke engang finnes diskusjon om uavhengige domstoler lenger. Et system som har et utstrakt system med dødsstraff på et nivå ingen andre land har. De straffer advokater og har et system med arbeidslei­rer uten noen form for lovlig kontroll, sier Bakken.

 ?? Foto: Julianne Yang ?? Et endeløst folkehav møtte opp for å demonstrer­e mot lovendring­en i Hongkong. Folk i alle aldre og på tvers av politiske syn sto sammen om samme sak.
Foto: Julianne Yang Et endeløst folkehav møtte opp for å demonstrer­e mot lovendring­en i Hongkong. Folk i alle aldre og på tvers av politiske syn sto sammen om samme sak.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway