Nordmenn er verdens mest betalingsvillige digitale nyhetsbrukere
En ny internasjonal undersøkelse viser suksessen til norske avisers betalingsstrategi, men fortsatt er det bare én av tre som betaler for å lese nyheter på nett. I dag lanseres Reuters Institute Digital News Report, en omfattende sammenlignende studie av nyhetsbruk basert på spørreundersøkelser i 38 land, deriblant Norge. Med finansiering fra Fritt Ord er det fjerde gang studien blir gjennomført. Muligheten til å sammenligne norsk nyhetsbruk med andre lands og se utviklingen over tid, gir verdifull innsikt for oss som studerer medier, men også for mediene selv.
Nyheter på smarttelefonen
Undersøkelsen får klart frem omveltningene bransjen opplever: Nettsider og nyhetsapper er vår mest brukte kilde til nyheter, og det er også disse flest sier er viktigst for nyhetsbruken deres. Over halvparten av oss bruker sosiale medier til nyheter, og 70 prosent får nyheter gjennom smarttelefonen. Få av oss møter nå dagen med nyheter gjennom papiravis, mens hver tredje får sine morgennyheter nettopp på smarttelefonen. Dette innebærer en voldsom endring av nyhetsvaner, med store konsekvenser for journalistikken og for inntjeningsmuligheter.
Etter kuttrunder og innstramming leverer flere medier bedre økonomiske resultater, og flere aviser opplever økt tilstrømming av digitale abonnenter. Følelsen av at viljen til å betale for nyheter er økende, bekreftes også av våre tall. 34 prosent svarer at de har betalt for nyheter på nett i løpet av det siste året. Dette er 4 prosentpoengs økning fra fjoråret, og tallet plasserer Norge helt øverst på listen globalt sett. Norske journalister har altså trolig verdens mest betalingsvillige brukere. Strategien har virket: I all hovedsak dreier det seg om betaling for løpende abonnement, ikke enkeltstående småbeløp.
Men hvis én av tre betaler for nettnyheter, er det også omtrent to av tre som ikke gjør det. Å få flere til å betale vil også fremover bli en krevende jobb.
Ujevnt fordelt
For det første viser undersøkelsen vår at betalingsviljen er langt fra jevnt fordelt. Mens 64 prosent av dem med høy husstandsinntekt betaler for nettnyheter, er det langt færre av dem med middels (36 prosent) og lav (30 prosent) inntekt som gjør det. Den samme skjevheten ser vi mellom dem med høy og lav utdanning. De som er lite interessert i politikk, betaler også sjeldnere for nyheter (23 prosent) enn dem som er svært eller ekstremt interessert i politikk (45 prosent). Her er det altså noen sosiale skiller som kan gi hodebry inntektsmessig, men minst like viktig er det å reflektere over hva en slik skjevhet har å si for tilgangen på informasjon og god journalistikk.
Vi kan også merke oss at de som har TV, kringkasternes nettsider eller sosiale medier som sin hovedkilde til nyheter, i mindre grad betaler for nettnyheter enn de som leser papiraviser eller bruker avisenes nettsider eller apper. Kanskje får de nyhetsbehovet sitt dekket via disse kildene, som ofte byr på gratis nyheter.
Over halvparten av oss bruker sosiale medier til nyheter ”
Konkurrerer mot underholdning
Journalister konkurrerer heller ikke kun mot andre journalister. Nye abonnementstjenester, enten det er Netflix, Spotify, spill eller dating, er etter hvert blitt en vanlig utgiftspost for nordmenn. Gitt muligheten til å velge kun én slik tjeneste, velger de fleste (26 prosent) videostrømming, altså underholdningstjenester som Netflix og HBO. Nyheter kommer på annenplass (18 prosent), så vidt foran musikkstrømming. Journalistikken må altså hamle opp med tjenester som tilbyr noe langt morsommere enn nyheter, og spesielt vil de unge være utfordrende å nå: Kun 6 prosent under 35 år prioriterer nyheter først. Og selv med mulighet til å velge tre ulike tjenester inkluderer kun hver tredje i denne aldersgruppen nyheter.
Ønsker å kjøpe enkeltartikler
Opplevelsen av å klikke på en lenke med forventning om å få lese en nyhetssak, for så å treffe betalingsmuren, er også svært utbredt. 70 prosent sier de opplever dette ukentlig eller oftere. Og det skjer oftest
med dem som faktisk betaler for nyheter. I en åpen oppfølging av dette spørsmålet uttrykker folk frustrasjon når det skjer, men også stor forståelse for behovet for å finansiere journalistikken. Flere skriver at de er bekymret for skillene som oppstår mellom dem som har tilgang, og dem som må klare seg med potensielt mindre troverdige kilder. Disse svarene inkluderer også en oppfordring til bransjen og mediepolitikerne: Gjør det lettere å kjøpe enkeltartikler!
Tilsammen tegner disse funnene et bilde av en nyhetsbransje i rivende utvikling, som langt på vei lykkes med sin strategi når den sammenlignes med andre lands, men som stadig står overfor formidabel konkurranse i kampen om folks oppmerksomhet og lommebok. Mediepolitikerne som skal sikre alle borgerne tilgang til et mangfold av medier, bør følge godt med på skillet mellom dem som betaler for nyheter, og dem som ikke gjør det.
Nyhetsbransjen står overfor formidabel konkurranse i kampen om folks oppmerksomhet og lommebok