Hagtvets kjepphest i urent trav

Jeg er enig med professor Bernt Hagtvet: Det er uforståelig at Rødt insisterer på å forbinde partiet sitt til begrepet «kommunisme». Få regimer har vel drept flere sosialister og revolusjonære enn Josef Stalins diktatur. Rødt-leder Bjørnar Moxnes har trolig rett i at han og partifellene ville vært «blant de første som ville havnet bak piggtråd i en fangeleir om slike kommunistpartier skulle kommet til makt her i Norge».

Når professoren like fullt fortsetter sitt korstog, i Aftenposten 4. juni, faller jeg av. Hagtvet gyver løs på en naiv, romantisk, svermerisk, ganske uinformert – og derfor potensielt farlig – type «marxist» som han har gjort det til et livsprosjekt å nedkjempe. I den aktuelle debatten består Hagtvets utfordring i å få Rødt til å «være» denne skikkelsen.

Stråmannargumentasjon

Hagtvet forsøker å tilskrive Rødt holdningen «Uten utopier, intet håp», for så å øse seg opp mot «politisk romantikk av verste skuffe», og så videre. Etter hva jeg finner, har Rødt hverken vedtatt eller uttrykt noen slik påstand. Står ikke stråmannargumentasjon til stryk allerede på bachelornivå?

En mer alvorlig tilsnikelse overfor Aftenpostens lesere er det når Hagtvet feilsiterer Rødts prinsipprogram. Dette skjer når han skal fortelle hva den omstridte formuleringen «Det var dette Karl Marx kalte kommunisme» faktisk viser til. I programmet viser formuleringen til ambisjonen om «en verden der alle mennesker er like mye verdt – og der grunnprinsippet er ‘yte etter evne, få etter behov’».

Hippieaktig utopi

Det vedtatte programmet er visst ikke svermerisk nok for Hagtvets formål. Så hans innlegg dikter om realiteten som følger: «[Bjørnar] Moxnes skriver at kommunismebegrepet i programmet er brukt i forbindelse med Marx’ utopi for det etter-revolusjonære samfunnet («mennesket som litteraturkritiker om kvelden, fisker om formiddagen», etc.).»

Denne hippieaktige utopien er ikke anført av Rødts program, men av Bernt Hagtvet, som skal bruke den til å irettesette salig Karl Marx for «å lefle med slike idylliserende utopiske fristelser».

Håpløs feiltolkning

Her fremstår Hagtvet uinformert om at hippiefjaset ikke engang ble anført av Karl Marx selv. Det håndskrevne manuskriptet til «verket» Den tyske ideologi avdekker at det var Friedrich Engels som kladdet formuleringen om en klasseløs fremtid der jeg kan «jakte om morgenen, fiske om ettermiddagen, avle kveg om kvelden, akkurat det jeg har lyst til …», hvorpå Marx skriblet det sarkastiske innskuddet «kritisere etter middag». Han la til at den kvegavlende jeger-fisker også kunne jobbe som «kritisk kritiker».

Dette var den spydige merkelappen Marx og Engels brukte på sin felles fiende Bruno Bauer og hans gjeng. Den oppdaterte tolkningen, hos forskere som Terrell Carver, er at «verket» Den tyske ideologi inneholder en håpløs feiltolkning, der Marx’ spydighet er satt sømløst inn i teksten den var ment å avvise.

Før neste runde på kjepphesten, for å unngå urent trav, bør Bernt Hagtvet søke å anlegge et mindre humpete kildegrunnlag.

Det vedtatte programmet er visst ikke svermerisk nok for Hagtvets formål ”