Regjeringen satser på flere dyktige lærere

Vi har høye ambisjoner for skolen. Dyktige lærere er nøkkelen til en god skole der elevene lærer og mestrer. Nylig fikk vi skolebidragsindikatorer som sier noe om hvor gode skoler er til å løfte elevene. Resultatene viser at mange skoler i Finnmark bidrar under snittet til elevenes læring, samtidig vet vi at andelen ukvalifiserte lærere er høyere i Finnmark enn i andre fylker.

I Aftenposten 5. juni skriver professor Karl Øyvind Jordell at det er statens oppgave å utdanne nok lærere. Ja, staten og politikere har ansvar for å legge til rette for at vi kan utdanne lærere, men vi når ikke målet om vi ikke gjør en innsats i fellesskap. Staten, kommunene, fylkene, lærerutdanningene og samfunnet for øvrig må sammen bidra til å motivere, øke gjennomføringen, rekruttere og ansette lærere.

Vi er i gang med flere offensive tiltak for å rekruttere og beholde gode lærere. Vi har forbedret lærerutdanningene. Fremtidige lærere får en femårig masterutdanning med mer praksis og tyngre faglig fordypning. Vi har endret opptakskrav og innført ordning for sletting av studielån som særlig tilgodeser dem som tar seg jobb som lærer i skolen i Nord-Norge. Med masterutdanning vil flere lærere få bedre lønn. I tillegg gjennomfører vi et historisk videreutdanningsløft for lærere.

Allerede er det tegn på at flere vil jobbe i skolen: I 2018 var søkningen til utdanningene rekordhøy, og det høye nivået holdt seg i år.

Flere enn én av ti søkere søkte seg til en av lærerutdanningene, og rundt to tredjedeler av dem, til én av lærerutdanningene som kvalifiserer til å undervise i grunnskolen eller på videregående skole. I tillegg kommer de som søkte på praktisk pedagogisk utdanning direkte til studiestedene.

Kunnskap og ferdigheter hos læreren er det viktigste for elevenes læringsutbytte. Derfor er det helt nødvendig å stille krav til dem som skal komme inn på lærerutdanningene. Våre tiltak må få tid til å virke, og de vil gi oss flere og trygge faglig sterke lærere.