Vi er ikke så rike som du tror, Hagen
Isitt tilsvar til meg spør Carl I. Hagen i fredagens Aftenposten «Hvorfor i all verden skal Oljefondet spares til kommende generasjoner?». Her får han svar. Hagen svarer ikke direkte selv, men viser til at siden våre pensjoner betales løpende av yrkesaktive («pay-go») er Oljefondet et rent sparefond, ikke et pensjonsfond. Da er det heller ikke så farlig om mer av fondet brukes nå. Når dette enorme sparefondet overlates kommende generasjoner, skal de uansett «være oss evig takknemlige».
Fire viktige formål
Oljefondet og regelen om at vi kun skal bruke den antatte fondsavkastningen ivaretar fire formål, alle viktige: Det skjermer norsk økonomi mot svingninger i oljeprisen, hindrer overoppheting av økonomien, tar hensyn til at inntektene er midlertidige og bidrar til at oljeformuen også kommer senere generasjoner til gode, ikke bare dem som var her da oljen ble tatt opp.
Mens de tre første formålene primært handler om økonomi, handler det siste vel så mye om politikk. Det er våre folkevalgte som må avgjøre hvor mye av formuen som skal brukes nå, og hvor mye som skal spares. Mange andre ressursrike land har lagt seg på en helt annen linje enn oss, spart lite og forbrukt det meste.
Heller bankkonto enn bro
Så vil Hagen innvende at det er stor forskjell på forbruk og investering. Som han skriver, bør vi bytte utenlandske aksjer mot broer og veier her hjemme, som våre barn så arver. Men de fleste vil normalt foretrekke å arve en velfylt bankkonto fremfor en bro som hverken kan selges eller flyttes.
Og mer vei nå, betyr økte driftsutgifter siden. I tillegg er skillet mellom forbruk og investeringer kunstig. Våre hoder og hender utgjør tre fjerdedeler av nasjonalformuen. Da kan det være vel så smart å bruke penger på utdanning som på brobygging.
Viktigere er at det nå brukes 1383 milliarder kroner over statsbudsjettet, tilsvarende 45 prosent av fastlands-BNP. «Oljepengene» dekker innpå en femtedel av dette. Offentlig forbruk og investeringer utgjør en rekordhøy andel av vår verdiskaping – trolig til ettertanke for en borgerlig regjering. Enda flere oljemilliarder kan da fort bare bli en måte å slippe å prioritere på, slik at gode sparepenger ødes på mindre gode prosjekter.
De fleste vil normalt foretrekke å arve en velfylt bankkonto fremfor en bro som hverken kan selges eller flyttes ”
Penger kan bare brukes en gang
Ikke er vi så rike som Hagen later til å tro heller. Da Hagen var ung (og jeg nyfødt), var bare én av ti i Norge 65 år eller eldre. Nå er andelen to av ti.
Om åtti år (når vi begge har gått ut av tiden) blir andelen tre av ti. Lenge før det skal pensjonsutgiftene opp, og oljeinntektene mot null. Allerede om 10–15 år vil inndekningsbehovene melde seg. Den pinen kan utsettes ved å tappe oljefondet.
Men penger kan bare brukes én gang. Regningen – og omstillingsbehovet – vil derfor bli tilsvarende større for de generasjoner som kommer etter. Mange av disse er allerede her, og vil ganske sikkert vite å verdsette langsiktighet i budsjettpolitikken mer enn Hagen synes å gjøre.