Skarsteins triks for å være best i to idretter
Birgit Skarstein har måttet lære seg balansekunst for å få karrieren til å gå i hop. Nå må hun kanskje tenke annerledes.
Da trønderen under tinget til Norges idrettsforbund ble tildelt Egebergs ærespris, var det et synlig bevis på at hun har behersket to idretter. Skarstein er på landslaget i ski og roing. Men nå er hun spent på om hun fortsatt skal ri to hester.
Neste sommer venter Paralympics i Tokyo. Det er hovedmålet for 30-åringen, som helgen 21. til 23. juni skal konkurrere i roing for første gang denne sesongen. Da går verdenscupen i polske Poznan.
Også sist vinter ble det langrennspigging. I forbindelse med Egebergs fikk hun mange tilbakemeldinger og ikke minst spørsmål om hvordan hun takler to idretter.
– Trikset er å jobbe parallelt, som betyr å trene på romaskin hele vinteren og så stake hver dag hele sommeren. I tillegg blir det mye styrke, sykling og basistrening året rundt.
Skarstein har klare mål
Hun forteller at hun er nødt til å jobbe systematisk og målrettet med begge grener hele året for å kunne være klar når tiden er inne. I og med at hun bare bruker overkroppen, er variasjon helt nødvendig. Timeantallet må være høyt, uten at hun blir skadet.
– Når man likevel må variere, er det gøy å kunne gjøre det målrettet.
Skarstein ønsker på ingen måte å gå på akkord med roingen. Opplegget sist vinter ble lagt med tanke på prestere i Japan. Hun mener å ha gjort en god treningsjobb, men har ikke konkurrert på vannet siden VM i fjor. Da ble den dobbeltarbeidende toppidrettsutøveren verdensmester igjen. Og det er disse gulldagene fra Bulgaria hun ønsker å kopiere i VM i Linz til høsten, og deretter i Tokyo om drøyt et år.
– Få makter å satse så tøft i to idretter. Kan det være fare for å bli utbrent?
– Ja, men jeg legger selvsagt opp til at det ikke skal skje. Jeg må periodisere godt for å lykkes med å komme i form til riktig tid.
Planlegging og logistikk står sentralt. Hele veien er samboer Martin Sletten med som sparring- og diskusjonspartner. Han kjenner henne og er ikke redd for å si fra hvis det blir for mye. I disse dager planlegger de vinteren som kommer og neste sommer. Det gjelder å snekre sammen et sportslig opplegg som er forsvarlig.
– Jeg ønsker å komme til Tokyo og vite at jeg er optimalt forberedt. Så langt er jeg blitt en bedre roer av å gå på ski og en bedre langrennsløper av å ro. Det er en forutsetning at jeg får til den balansen. Hvis det ene går ut over det andre, må vi revurdere opplegget. Handler mest om belastning Landslagstrener i roing, Johan Flodin, innrømmer at han er bekymret for Skarsteins hardkjør.
– Ja, det er klart, men Birgit er en dynamisk kvinne. Vi har foreløpig ikke sett at hun har tapt noe på det. Det siste året i roing var hun i storform, og da kom hun fra en skisesong. Skulle ikke det fungere denne sesongen, må vi se an hvilke tiltak vi skal gjennomføre. Jeg synes dette mer handler om den totale belastningen enn at hun har to idretter, sier han.
Flodin mener at hun uansett ikke skal ta det så tungt hvis resultatene uteblir i verdenscupen.
– Det er ikke nå hun skal prestere, men i VM senere i sesongen. Og deretter i Paralympics.
To forbund krever sitt
Det som Skarstein også må sette av tid til, er at hun har to forbund å håndtere. Det betyr å stille opp for forbundssponsorer og levere markedsoppdrag samt koordinere satsing.
– I tillegg er både roing og langrenn ressurskrevende, og spesielt langrenn er kostbart, sier Skarstein.
Utstyret er dyrt, og det må hun finansiere selv. Det samme gjelder samlinger i privat regi.
– Det er veldig lærerikt å få alle brikkene på plass. Jeg er utrolig heldig som får lov til å drive med dette på full tid og har lært mye om jus, økonomi og marked i praksis. Jeg driver ikke med idrett for å bli rik. Går det rundt, er jeg godt fornøyd.