– På festival må du ta utgangspunkt i at ingen har hørt deg før
Dagny er klar for 18 konserter i sommer.
-M itt verste festivalminne var en gang da jeg skulle spille i Trondheim …
Samtalen avbrytes av at telefonen til Dagny Norvoll Sandvik (28), som ligger urørt på bordet foran henne, lager en lyd. Med ett høres den monotone stemmen til Iphone-tjenesten Siri på høyttalerne. «Her er det jeg fant på nett om skal du spille på en festival i Trondheim. Ta en titt», sier den robotaktige stemmen på dårlig norsk.
Hun ler overrasket og bøyer seg ned mot telefonen:
– Hei Siri, du oppfører deg veldig rart!
Typisk «Dagny-rastløshet»
Den Oslo-baserte tromsøværingen, som dukket opp litt ut av intet under artistnavnet Dagny med singelen «Backbeat» høsten 2015, myser ned mot gressbakken på Grefsenkollen. Der skal hun om ti dager stå på scenen under festivalen OverOslo.
Planen var egentlig å ha noen rolige uker etter to hektiske somre med opptil 35 festivaljobber på det meste. Slik ble det ikke.
– Vi fikk ett tilbud, og jeg tenkte at «Ja, dette vil jeg gjøre». Og så ett til. Og vipps – så hadde vi 18 spillejobber i sommer, ler hun og legger til:
– Det er typisk «Dagny-rastløshet». Jeg elsker det jeg driver med og blir veldig rastløs av ikke å ha noe å gjøre, sier hun og bøyer seg ned for å ta bilde av de to endene som kommer ruslende under bordet på uteserveringen.
– De var her sist jeg gikk tur opp hit også! Visste du at ender er monogame? Hvis den ene dør, forblir den andre alene resten av livet.
Glad på låtens vegne
I disse dager er Dagny aktuell som en av låtskriverne for den amerikanske popartisten Katy Perrys (34) nyeste singel «Never Really Over». Låten er basert på Dagnys populære 2017-låt «Love You Like That»,
som har 22 millioner Spotify-avspillinger og har betydd mye for henne personlig.
Hun forteller at Katy Perry og hennes team tok kontakt og sa de ville lage sin egen versjon. Det har vært en åpen dialog hele veien. Nå omtaler flere amerikanske medier låten som Perrys mulige comeback.
– Hvordan føles det?
– Veldig bra. Jeg har stort sett fått positive tilbakemeldinger, men noen lurer også på «Hvordan kunne du la dette skje? Hvorfor er du så OK med det?». Men jeg er glad på låtens vegne for at den får oppleve noe mer. Vi skrev en låt og gjorde det vi kunne med den, og nå lever den videre.
Alfa og omega
Helt siden braksuksessen i 2015, har det gått slag i slag for popartisten fra nord. De siste årene har hun vært nominert til fem spellemannpriser, spilt for utsolgte konsertarenaer og reist rundt på turné i innog utland. Det til tross for at hennes første album har latt vente på seg.
Nå røper at hun aldri før har følt seg så nær et ferdig album som det hun gjør i dag, og at det planlegges en større festivalopptreden neste år. I sommer ser hun frem til å spille på små steder rundt om i landet.
– Jeg liker de litt mindre festivalene, der det kanskje er under 1000 publikummere og folk har gjort det lille ekstra. Der er det ofte mer show og en helt annen stemning.
Hun forteller at festivalsommeren er helt avgjørende både økonomisk, for å bygge nettverk og for å utvikle seg som artist.
– Festivalsommeren er rett og slett alfa og omega, sier hun.
Ekstra skjørt
For Dagny er det noe helt eget ved å spille på festival. Noe ekstra skjørt. I motsetning til konserter ellers i året, står man på festivalscenen ofte foran et publikum der flere kanskje aldri har hørt en eneste av låtene dine. Noen vet kanskje så vidt hva du heter.
– Spiller jeg konsert på Sentrum Scene, vet jeg at folk er der for å se akkurat meg. De er fans, har kjøpt billett og kan låtene. På festival må du forholde deg til publikum på en helt annen måte. Du må ta utgangspunkt i at ingen har hørt deg før, sier hun.
Med mindre man «headliner Øyafestivalen», opplever hun at det på festivaler handler mer om musikken og stemningen man klarer å skape i øyeblikket, enn om «mye show og fancy produksjoner». Og av og til oppstår det en kjemi der alt bare stemmer.
– Som artist ber jeg om mye fra publikum. Jeg elsker at de synger, beveger seg og kommuniserer. Men jeg ser an publikum før jeg gjør dette, sier hun og reiser seg opp fra stolen, mimer at hun synger og strekker mikrofonen ut mot et fiktivt publikum.
– Av og til vil man som publikummer bare stå helt i ro på konsert, meg selv inkludert. Men jeg merker stor forskjell på folk som følger med, og de som ikke gjør det. Det handler om tilstedeværelse.