Verdt risikoen å gi Abiy Ahmed fredsprisen

Det blir altså den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed som får æren av å motta Nobels fredspris for 2019. Som i tidligere år med Berit Reiss-Andersen som leder, er Nobelkomiteens beslutning forholdsvis tradisjonell. Etter å ha valgt enkeltaktivister i fjor og en internasjonal organisasjon i 2017, er tiden nå kommet for en statsleder.

Både Abiy Ahmed, Denis Mukwege, Nadia Murad og Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen er svært verdige vinnere. Årets tildeling er utvilsomt den dristigste av disse, i den forstand at mye fortsatt kan gå galt i Abiys videre virke. En slik risiko er alltid innbakt når politikere ved makten får prisen.

Reiss-Andersen understreket ved offentliggjøringen at hun er forberedt på innvendingen om at Abiy får prisen for tidlig.

Han har vært statsminister i bare halvannet år, og noe fritt valg er fortsatt ikke gjennomført. Etiopia er langt på vei en ettpartistat, og de etniske skillelinjene er en kilde til uro. Fremdeles er det langt frem til et reelt og fungerende demokrati for Afrikas nest største land i folketall.

Når det er sagt, har utviklingen i landet under Abiys lederskap vært svært positiv. Opposisjonen har fått bedre vilkår, innskrenkninger i ytringsfriheten er opphevet, politiske fanger er frigitt, og unntakstilstanden som har gitt staten vide fullmakter, er opphevet.

Utenrikspolitisk har han tatt initiativ til, og lyktes med, å avslutte den 20 år lange militære konflikten med nabolandet Eritrea. Dette gir håp om endring også i Eritrea, som er et av verdens verste regimer.

Abiy har også vært viktig i prosessen som kan avslutte striden mellom Kenya og Somalia om et område i Det indiske hav, samt i å få partene i konflikten i Sudan til forhandlingsbordet.

At mye gjenstår for å skape stabilitet i regionen, så vel som et fullverdig demokrati i Etiopia, kan ingen være uenig i.

Men Abiy har hatt en løfterik start. Nobelkomiteen mener han fortjener anerkjennelse for det han allerede har oppnådd. Dessuten kan tildelingen også fungere som en pådriver for videre freds- og demokratiseringsarbeid.

Så vil tiden vise om de håpefulle vurderingene av den videre utviklingen står seg. Historien er full av politikere som har vist seg å skuffe, og flere av dem har vært fredsprisvinnere. Men i oktober 2019 fremstår Nobels fredspris til Abiy Ahmed som en solid og velbegrunnet beslutning.

Historien er full av politikere som har vist seg å skuffe, og flere av dem har vært fredsprisvinnere