Erik Wallter Tollefsen

Erik Wallter Tollefsen ble født 9. oktober 1926 på Rjukan. Han ville fylt 93 år denne uken, men sovnet stille inn 11. september.

Faren var gullsmed. Som den yngste av fire brødre startet Erik tidlig i butikken. Han jobbet der til faren døde, men uten fagbrev kunne han ikke overta, og han flyttet til Oslo. Erik var stolt av sitt opphav. Ikke minst av moren Esther, sykepleieren, men også av sine brødre, og delte mange historier fra tidlige år i Oslo da han jobbet hos sin bror.

I 35 år jobbet Erik med oss i Fredensborg. Han trivdes godt i det ungdommelige miljøet hvor han daglig fikk snakke sport. Han var en kollega av den gamle skolen, som var stolt av oss som bedrift og satte sin ære i flid og orden. Han hadde ikke en eneste sykedag i alle disse årene – Erik hadde uvanlig mye energi og kraft.

Hans lidenskap var idrett, både som utøver og tilskuer. Han var et talent i håndball, men mente forskjellen fra utendørs til innendørs var for stor til at han kunne bli god nok og takket nei til plass på landslaget. Han mente også at han var en humørspiller og at temperamentet ikke egnet seg til landslagshåndball. Han skulle være en del av alpinlandslaget frem mot VM i 1950, men en ødelagt ankel satte en stopper for det.

Bilsport var også en stor del av Eriks liv, og med bilinteressen kom frustrasjonen over andre bilister – spesielt dem som kjørte sakte. Erik likte å reise og dro til Senegal under Rally Dakar. Der ble han imponert da han så 20 sauer på taket av en varebil! På en buss til Maristova møtte han Aslaug som ble mor til hans tre barn: Katharina, Terje og Ivar. Erik var familiekjær og fant mye glede med nevøer, nieser, barn og barnebarn.

De siste årene snakket han ofte om himmelen – hvor blå og vakker den var. Nå er han der oppe selv, med et smil om munnen.