Rolf Lonnevig

Med Rolf Lonnevigs død 19. september er en strålende personlighet og en av norsk alpinidretts største pionérer gått bort. Han ble 100 år! Allerede som 5-åring meldte han seg inn i Heming IL. Den dyktige gutteskiløperen fattet tidlig interessen for den nye alpinsporten.

I 1938 startet han på ingeniørstudier ved ETH i Zürich. I 1940 ble det umulig å komme seg til Norge, og han måtte bli i Sveits. Her ble han medlem av Schweizerischer Akademischer Skiclub (SAS), en pionér innen alpin skirennsport. Som aktiv organisator og allsidig utøver i Sveits gjorde han denne pionérånden til sin egen og tilbake i 1946 var han trolig Norges best oppdaterte innen alpint.

Han bisto Einar Bergsland med den store boken På ski i 1946 og med opplæring av over 100 alpininstruktører med Tomm Murstad. For Heming organiserte han i en årrekke det legendariske Galdhøpiggrennet og Holmenkollen Kandaharrennene. Han var Heming-formann fra 1951. Samme år stiftet han den norske seksjonen av sin sveitsiske klubb SAS og ble senere æresmedlem.

Under OL i 1952 var han løypesjef og løypesetter for slalåmen i Rødkleiva. I 1962 ble han sjef for alpint i NSF og ledet troppene i OL 1968 og VM 1970. Da var senere FIS-president Marc

Hodler klubbens alpinsjef.

Også i nærmiljøet var han engasjert i alpinsporten, i Fossum IF etter å ha flyttet til Eiksmarka, og i Hemsedal i feriene. Alltid engasjert i menneskene omkring seg, barn som voksne, spredte han ro og glede med sitt trygge vesen. I samtalen var han åpen skarp og klok. En mann av «den gamle skole», ja, men av sinn aldri ble han liksom aldri gammel. Han var våken til det siste og hadde alltid et øye for det nye og innovative. Rolf Lonnevig hadde alltid pionérånden i den ene lommen og sitt trygge, lune, humørfylte jeg i den andre.

Det lyser ekte skiglede over hans minne!