Likhet for loven må gjelde også i adventstiden
Den folkekjære biskopen Gunnar Stålsett (84) risikerer 45 dagers ubetinget fengsel for å ha ansatt ulovlig arbeidskraft. Slikt vekker oppmerksomhet. Ikke minst fordi Stålsetts motiv har vært et ønske om å hjelpe eritreiske Lula Tekle. Mange, deriblant Abid Raja (V), mener at saken demonstrerer et for strengt regelverk.
Raja stopper dog ikke der. «Nå som vi går inn i julen, ville det vært en helt absurd situasjon om Gunnar Stålsett, hedersmannen, skulle dømmes til 45 dagers fengsel,» sier han til VG.
Dette er problematisk. For det første kan selv ikke hedersmenn være hevet over loven. For det andre er «nå som vi går inn i julen» en delsetning som passer best i klissete julefilmer. I et juridisk resonnement fra en representant for den lovgivende forsamling, en som til og med selv er jurist, er julen lite relevant.
Stålsett-saken er unektelig spesiell. Politiet oppdaget saken gjennom et intervju Stålsett ga i Vårt Land, og biskopen ser ut til å ha klare rettspolitiske mål med offentlig å innrømme sine lovbrudd.
Straffeutmåling og soningsforhold for eldre til side, er det åpenbart at arbeidsgivere bør sanksjoneres for å ha brukt ulovlig arbeidskraft. Det prinsipielt interessante spørs
Det prinsipielt interessante spørsmålet er om såkalt ureturnerbare heller bør være lovlig arbeidskraft ”
målet er om såkalt ureturnerbare heller bør være lovlig arbeidskraft.
Dette er en langt mer mangfoldig gruppe enn merkelappen gir uttrykk for. Til felles har de at de har fått endelig avslag på sin oppholdssøknad. Noen er i realiteten «returnektere», altså at de forhindrer sin egen retur uten saklig grunn. På motsatt side av skalaen finnes dem som samarbeider om egen retur, men som for eksempel ikke har noe klart returland, eller mangler gode nok ID-dokumenter.
Frem til 2011 hadde de fleste ureturnerbare i praksis mulighet til å jobbe, fordi de kunne få skattekort. Etter at Skatteetaten endret sine rutiner, er muligheten falt bort. Selv om endringen var godt begrunnet i hensynet til å forhindre juks, er effekten for dem som befinner seg i en fastlåst situasjon i Norge, uheldig.
Hvis folk med endelig avslag på oppholdstillatelse får en generell adgang til å jobbe, vil resultatet sannsynligvis bli flere såkalte returnektere.
Det er ingen enkel sak å skulle trekke opp grensen blant alle dem som omtales som ureturnerbare, da mange av sakene har nyanser. Men i hvert fall for gruppen der også norske myndigheter erkjenner at muligheten til å returnere frivillig i praksis ikke eksisterer, er opphold i Norge eneste alternativ. Da bør de også kunne ta arbeid og slik forsørge seg selv når de er her.