Hvordan skal vi fordele kulturmakten?

Mangfold er selve forutsetningen for kvalitet, skrev Kulturrådets direktør Kristin Danielsen i en kronikk i Aftenposten. Jeg kunne ikke vært mer enig, men for å oppnå kulturelt mangfold kreves ambisjoner og politisk handling fremfor ønsketenkning.

Det stemmer at det er viktig med mer mangfold i styrene, ledelsen og staben i kultursektoren, og at flere med minoritetsbakgrunn får slippe til der makten sitter. Dette kommer ikke til å skje frivillig. Skal mangfoldet øke i styrene, ledelsen og administrasjonen, trengs det tydelige politiske føringer.

Når Kulturrådet nå presenterer og vurderer sin satsing på kulturelt mangfold, er det en ypperlig anledning for kulturminister Trine Skei Grande til å vise hvor fremtidens ledelse skal ligge. Å forvente at Kulturrådets satsing på kulturelt mangfold skal ledes av folk med minoritetsbakgrunn bør være en selvfølgelighet. Det er heller ikke nok hvis det bare er Kulturrådets ledelse som utfordres, også andre nasjonale kulturinstitusjoner må ta ansvar for kulturelt mangfold i alle ledd.

20 år gammel diskusjon

Kulturrådets direktør har en fortelling om dem som sitter ved makten i dag, men hva er de andres fortelling? Det kommer delvis frem i antologien fra Critical

Friends som presenteres på konferansen Nordic Dialogues: Towards an Inclusive Cultural Sector. Spørsmålet er: Hva skjer med denne fortellingen? Og hva skjer med handlingsplanen som skal presenteres på samme konferanse? Vi håper planen ikke bare etterfølges av tomme løfter, men av visjoner, handling og økt mangfold på alle nivåer.

Det som sies om kulturelt mangfold i disse dager, ble diskutert allerede for 20 år siden. I perioden 1997–1999 forelå det en handlingsplan fra Nordisk ministerråd, og ledelsen i Kulturrådet viste vilje til å gjennomføre den. Likevel endte planen i en skuff. En større satsing fra Kulturrådet på dette feltet ble avsluttet uten noen plan om videreføring. Hvilke garantier har vi nå for at dette ikke gjentar seg?