Barn med funksjonshemning blir diskriminert. Hvor er tiltakene?
I dag er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Jeg har lyst til å feire alle fremskritt vi har gjort de siste årene, men det er med en klump i magen. For diskrimineringen skjer fortsatt, og det er tilsynelatende få beslutningstagere som bryr seg. Kun to av ti norske skoler er tilrettelagt. Det bidrar til at noen barn allerede i seksårsalderen må flytte inn på institusjoner i ukedagene – isolert fra familie og venner. Det er ikke rart at livskvaliteten til unge funksjonsnedsatte er lavere enn hos resten av befolkningen.
For fire år siden ble det lovfestet en ordning som lar personer med nedsatt funksjonsevne ansette sin egen personlige assistent (BPA). 500 millioner kroner skulle brukes som en startpott for å løfte ordningen. Dette var et fantastisk fremskritt i arbeidet for et likestilt samfunn. Problemet var bare at de 500 millioner kronene ble sendt til kommunene uten at pengene ble øremerket. Det vil si at kommunene sto fritt til å bruke pengene på asfalt eller lyktestolper i stedet for BPA. Jeg vet ikke hvor pengene endte, men fint lite gikk til BPA-ordningen. Mellom 2015 og 2016 fikk bare 200 flere mennesker BPA. Dette er kun en brøkdel av de 12 000 som pengene etter BPA-løftet skulle dekke kostnadene til.
Jeg vil bruke denne dagen på å minne partiene på egne partiprogram. Det er sterk tverrpolitisk enighet om at BPA-ordningen må realiseres og styrkes. At barn skal få være barn, uansett funksjonsevne. Så hvorfor skjer det så lite?
Barn forteller historier om at de kun får hjelp til å komme seg på skolen og til å gå på do et gitt antall ganger om dagen. Ellers står de parkert hjemme uten mulighet til å komme seg ut. Dette er hverken etisk eller juridisk forsvarlig. Vi har en løsning: BPA. Likevel snur vi ryggen til. Vi har alle et ansvar for å sørge for at barns rettigheter blir respektert. Vi er nødt til å sette diskrimineringen av barn med nedsatt funksjonsevne på dagsordenen. For hvert år BPA ikke blir prioritert, mister enda et årskull muligheten til å leve fritt.