Edda SteenHansen

Vår gode venninne og kollega gjennom mange år døde uventet etter et kort sykeleie 12. november, 65 år gammel.

Edda var anestesisykepleier på Ullevål sykehus fra 1984. Vårt nære kjennskap til henne fikk sin oppblomstring da dagkirurgisk enhet ble etablert i 1993. Hun var så absolutt med på å skape den positive kulturen som siden preget avdelingen i mange år. Det finnes ingen tall på hvor mange pasienter hun har loset smertefritt gjennom operative prosedyrer, men det er mange. Det er nå engang slik at gjør anestesiteamet en god jobb, skal de være glemt av pasienten; det finnes ingen medaljer i kjølvannet. Av det øvrige teamet ble Edda imidlertid aldri glemt. Hun var nesten en medalje i seg selv, en hverdagshelt. Hun likte jobben, var faglig dyktig og alle likte å jobbe sammen med henne. Hun var den ideelle teamarbeider med sin inkluderende væremåte og sitt gode humør.

Ord blir vanskelige nå som det utenkelige har skjedd – at vakre, friske Edda med sin trillende latter døde fra oss. Det var Edda som var ordkunstneren blant oss. Hun var vår representant når taler skulle utformes og fremføres. Det var nettopp her hennes humor og kvikke observasjonsevne kom til sin rett. Alle talene var dessuten laget på rim.

Edda var i mange år alene om ansvaret for sin datter Linn, og vi som kjente henne visste godt om all den omsorg og omtanke hun hadde for henne i sin travle hverdag. Etter at hun gikk av med pensjon, tok hun fortsatt noen oppdrag som anestesisykepleier, men det var bestemorsrollen som nå var viktig for henne og som gledet henne stort.

Nå går våre varmeste tanker til Linn og ektemannen Lasse som har lidd så stort et tap.