Flom av nye krav til Nav
1730 personer har meldt seg til Nav med beskjed om at de kan være rammet av trygdeskandalen. Så langt har Nav funnet grunn til å gå inn i halvparten av de nye henvendelsene.
1730 personer har meldt fra om at de kan være rammet av trygdeskandalen.
N
av jobber på spreng med å få oversikt over hvor mange som er rammet av trygdeskandalen, og hva de kan ha krav på av tilbakebetaling og oppreisning. Elisabeth Thoresen er leder av «AAPaksjonen» og får mange tilbakemeldinger fra ofre. Hun forteller om mye usikkerhet.
– Noen av dem jeg har kontakt med, forteller at Nav har tatt kontakt og at saken blir gjenåpnet og vil bli vurdert på nytt. Andre forteller at Nav ikke har tatt kontakt i det hele tatt og at de selv måtte ta initiativ til å få stoppet trekk og gjenåpne saken sin, sier Thoresen.
Flere enn 2400 kan være berørt
Et eget innsatsteam i Nav på 50–60 personer jobber med saken. Lederen av innsatsteamet, Magne Fladby, opplyste i en e-post torsdag at de så langt har tilbakebetalt 3 millioner kroner.
Dette er penger som er gått til personer som urettmessig har måttet betale tilbake penger til Nav. I utgangspunktet er det anslått å være ca. 2400 personer.
– Men antallet kan øke. Vi må gjennomgå ca. dobbelt så mange saker for å finne disse 2400 personene, sier Fladby.
Han opplyser at Nav hittil har funnet 553 slike saker, som kan være aktuelle for nye saksbehandling.
– Det er fattet 123 nye vedtak i disse sakene, hvorav 32 vedtak er delvis omgjort, sier han.
Når han bruker ordet «delvis» skyldes det at samme person kan ha fått krav om penger for både å ha reist innenfor og utenfor EØS-området. Regelverket er kun praktisert feil for reiser til land som enten er medlemmer av EU eller EFTA og omfattes av EØS-avtalen.
Andre saker flommer inn
At så mange som rundt 2400 er blitt møtt med urettmessige krav om tilbakebetaling av sykepenger, pleiepenger eller arbeids
avklaringspenger, ble klart da trygdeskandalen var et faktum. 78 av dem er blitt dømt på feilaktig juridisk grunnlag.
Det har lenge vært antatt at en rekke andre personer også er rammet av skandalen på annet vis. Det kan skyldes at:
De er fratatt støtte på grunn av reiser til land som er blitt betraktet som ulovlige. De selv har spilt med åpne kort om slik reisevirksomhet og har sagt fra seg stønader de har hatt krav på.
Av de 1730 som torsdag hadde henvendt seg til Navs kontaktsenter med beskjed om at de tror de er rammet av trygdeskandalen, har Nav hittil funnet 864 saker som kan være aktuelle for ny saksbehandling.
– Noen av disse er allerede identifisert av innsatsteamet som arbeider med tilbakekrevingssakene, opplyser Fladby.
Det betyr at svært mange av disse 864 sakene kommer i tillegg til de 2400.
Seks uker etter at trygdeskandalen ble kjent for offentligheten, vet vi en del om hvordan det skal ryddes opp. Samtidig gjenstår flere spørsmål. Aftenposten har gått gjennom noen av de mest sentrale punktene.
I første omgang legges det opp til at de som urettmessig har måttet betale krav til Nav, får disse pengene tilbake.
For mange av ofrene er det snakk om store beløp. Det kan være summer på flere hundre tusen kroner.
Arbeids- og sosialdepartementet forteller at de vurderer å etablere en særskilt erstatningsordning. Hensikten er å fremskynde dette arbeidet.
Får tilbakebetalt renter
I et svarbrev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tidligere denne uken bekreftet statsråd Anniken Hauglie (H) at ofrene vil få renter på tilbakebetalingene fra Nav.
Hauglie skrev at mottagerne får «tilbake det de tidligere har innbetalt, inkludert eventuelle renter som de har betalt i forbindelse med kravet». Videre opplyste hun at de får rundt 5 prosent rente på det de har tilbakebetalt og på eventuelle renter de har måttet betale.
Usikkerhet rundt oppreisning
Erstatning for beløp som urettmessig er blitt betalt inn, er én ting. Et annet spørsmål er hvordan ofrene skal kompenseres for tap utover det rent økonomiske. På jusspråket omtales dette gjerne som «tort og svie».
Marius Storvik, førsteamanuensis ved Norges arktiske universitet og ekspert på erstatningsrett, påpeker at norske myndigheter her må forholde seg til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Artikkel 5 i konvensjonen forbyr uriktig frihetsberøvelse.
I tillegg mener Storvik det ikke er utenkelig at artikkel 3, som sier at «ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff», kan slå inn i de mest alvorlige sakene.
Adele Matheson Mestad, direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, mener at straffeforfølgningen og den ulovlige fengslingen etter EMK artikkel 5 er det mest fremtredende menneskerettsbruddet i saken. Dette har staten en menneskerettslig plikt til å reparere.
– I norsk rett er ansvaret for dette lagt til Statens sivilrettsforvaltning, som utmåler erstatning og oppreisning etter straffeprosesslovens regler om dette. Når det har skjedd et menneskerettsbrudd, vil dette påvirke utmålingen og kunne gi grunnlag for oppreisning, sier hun.
Hun er mer tvilende til om det i tillegg utgjør noe brudd på EMK artikkel 3, slik Storvik åpner for. Hun påpeker at terskelen for dette er høy. Samtidig åpner hun for at det kan være andre sider ved trygdeskandalen enn selve straffeforfølgingen som reiser menneskerettsspørsmål og fastslår:
– Vi mener det er viktig at Nav tar stilling til disse spørsmålene som et ledd i sin oppfølgning.
Advokat Olav Lægreid, som er ekspert på trygderett, stiller spørsmål ved hvorfor oppreisning bare skal gjelde straffesakene. Disse utgjør bare en liten del av totalbildet, påpeker han.
Uriktig stans av ytelser og tilbakebetalinger har også ført til store menneskelige konsekvenser, begrunner Lægreid.