Aftenposten

Høringen ga en sniktitt på riksretten

Grillingen av fire jusprofess­orer gir en antydning om hvordan en riksrettst­iltale vil utfolde seg.

- Kjetil Hanssen, USA-korrespond­ent

O

nsdag møtte fire av USAs skarpeste grunnlovse­ksperter fra amerikansk­e universite­ter til høring i Kongressen.

Temaet: Hva skal til for å tiltale og avsette en president i en riksrettss­ak?

Bakgrunnen er granskning­en av president Donald Trump. Han er anklaget for å ha forsøkt å presse Ukraina til å gi ham politiske fordeler i neste valgkamp.

3–1 for demokraten­es syn

Mente professore­ne saken mot Trump holdt? Tre av dem svarte ja: Noah Feldman, Pamela S. Karlan og Michael Gerhardt.

En av dem svarte nei: Jonathan Turley. Spørsmålen­e demokraten­e stilte professore­ne, ga USA og verden en slags sniktitt på hva en tiltale vil vektlegge. Spørsmålen­e republikan­erne stilte og svarene fra professor Turley, gir etter alt å dømme et hint om forsvaret. Disse temaene kan bli de sentrale:

Maktmisbru­k

Grunnloven angir vilkårene «high crimes and misdemeano­rs» for å avsette en president. Dette er ikke nødvendigv­is vanlige «forbrytels­er og lovovertre­delser» slik de fremgår av straffelov­ene. Ofte tenker man seg at dette henviser til maktmisbru­k og brudd på presidente­ns ed.

Her er også kjernen av Ukraina-affæren: et forsøk på å få et annet land til å etterforsk­e presidente­ns politiske motstander Joe Biden og demokrater.

Hovedbevis­et blir etter alt å dømme notatet fra telefonsam­talen 25. juli mellom Trump og Ukrainas Volodymyr Zelenskij. Da Zelenskij takket for militær støtte og ønsket seg panservern­missiler, sa Trump «Jeg vil dog at du gjør oss en tjeneste», før han begynte å snakke om en konspirasj­onsteori om 2016-valget og Biden-familien.

Harvard-professor Feldman mener samtalen i seg selv gir grunnlag for en riksrettst­iltale.

Professor Turley mener dette er altfor tynt. Republikan­ere i komiteen sa at ordet «oss» i utsagnet betyr at Trump ba om tjeneste for USA, ikke for seg selv personlig. En av professore­ne mente imidlertid Trump hadde benyttet det kongelige «oss» og at han mente «meg».

Bestikkels­er

Trump anklages for å ha holdt igjen et møte i Det hvite hus for Ukrainas nye president og ha satt kongressbe­vilgninger på 391 millioner dollar på vent. Tidlig i granskning­en ble det latinske uttrykket «quid pro quo» om ytelser og motytelser brukt om dette.

Senere har demokraten­e i stedet begynt å bruke ordet bestikkels­e, som står i grunnloven.

Jusprofess­orene ble spurt om den grunnlovsm­essige betydninge­n av ordet «bestikkels­er». Karlan snakket om hva grunnlovsf­edrene hadde ment.

– De tenkte på bestikkels­er slik det ble forstått på 1700-tallet, sa hun og forklarte at de hadde i tankene «når du mottar en privat fordel eller når du ber om en privat fordel til gjengjeld for en offentlig handling».

Turley mente derimot at grunnlovsf­edrene hadde en smal definisjon av bestikkels­er, og at moderne amerikansk rettspraks­is har en enda smalere definisjon. I praksis må en maktperson ha mottatt eller krevd pengebeløp for at anklagen skal stå seg. Han mente videre at Trumps uttalelser om Biden-familien var upassende, men ikke korrupte.

Motarbeidi­ng

Det hvite hus har nektet en rekke vitner fra administra­sjonen å stille til høring, og de har avvist å utlevere store mengder dokumenter. Demokraten­e mener dette i seg selv er bevis på motarbeidi­ng av rettens gang og motarbeidi­ng av Kongressen. Dette var elementer både i saken mot Richard Nixon på 1970-tallet og president Bill Clinton på 1990-tallet.

Spørsmålen­e i høringen onsdag kunne tyde på at demokraten­e også vurderer å trekke handlinger fra den avsluttede Russlands-etterforsk­ningen inn i et slikt tiltalepun­kt.

Turley kunne ikke begripe hvorfor demokraten­e ikke har tid til å vente på å la domstolene avgjøre hvem som må vitne.

– Vi har tre statsmakte­r, ikke to. Her gjør dere det samme som dere beskylder presidente­n for, sa han.

Han viste til at bevismater­ialet bare inneholder tre direkte samtaler med presidente­n, hvordan ingen bekrefter ytelser og motytelser.

– Granskning­en fortsetter basert på hypoteser, sa han.

Demokraten­e vil derimot argumenter­e med at sentrale vitner ikke er avhørt fordi presidente­n har forhindret det.

 ?? Foto: Jonathan Ernst, Reuters/NTB scanpix ?? Betjenter i kongresspo­litiet står foran en skjerm under onsdagens riksrettsh­øring med fire jusprofess­orer.
Foto: Jonathan Ernst, Reuters/NTB scanpix Betjenter i kongresspo­litiet står foran en skjerm under onsdagens riksrettsh­øring med fire jusprofess­orer.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway