Iskaldt klima mellom de rødgrønne
Splittet. I 60 av 69 klimasaker som Stortinget har behandlet siden valget i 2017, støttet ikke Senterpartiet rødgrønne forslag.
Den nye alliansen i Stortingets energi- og miljøkomité er Ap, SV og MDG. De finner sammen i en rekke klimasaker. Aftenposten har gått gjennom innstillinger i 69 klima- og miljøsaker fra energi- og miljøkomiteen fra valget i 2017 og frem til i dag. Sp har i 60 av sakene brutt med sine rødgrønne samarbeidspartnere. Det gjelder alt fra plan for utslippsfrie bygg, melde inn utslippsmål til FN og til å offentliggjøre miljøvurderinger ved oljeutbygginger, for å nevne noen eksempler.
Det var bare i to saker at MDG ikke sto sammen med Ap og SV, mens det var ni saker der Ap distanserte seg fra MDG, Sp og SV.
Ap, SV og Sp utgjorde den rødgrønne flertallsregjeringen fra 2005 til 2013. På Pollofpolls gjennomsnitt av meningsmålingene er det nå et klart rødgrønt flertall.
De tre tidligere regjeringspartiene ligger an til å få 90 mandater, mens regjeringspartiene får 60. Det kreves 85 mandater for å få flertall i Stortinget. Legger man så til Rødt og MDG, får opposisjonen 109 mandater.
Men de rødgrønne spriker i møte med klima, som de samme politikerne sier er vår tids store politiske utfordring.
SP: Mye hummer og kanari
Sps parlamentariske leder Marit Arnstad sier at det er ulike årsaker til at Sp ikke har stilt seg bak mange av disse forslagene.
– Dette viser en betydelig avstand, ikke minst til MDG, i klimapolitikken. Det er også slik at vi har en restriktiv linje for å støtte såkalte dokument 8 forslag (representantforslag) som består av hummer og kanari, forklarer hun.
Arnstad sier at noen av forslagene på denne listen foregriper ting som regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med.
– Noen ganger mener vi forslagene fører til økt byråkrati, forteller hun.
– Det foreslås handlingsplaner for klimakutt i ulike sektorer, noe Sp har vært imot. Noen av forslagene handler om byvekstavtalene, der vi har kommet med helt egne alternativ, legger hun til.
– Men betyr ikke dette at det blir vanskelig for en rødgrønn reg jering å enes om klimapolitikken?
– Det er vanskelig å si hva som vil være tema i slike forhandlinger. Vi ser det ikke som naturlig å regjere sammen med MDG.
Hun legger til at Sp er for en klimapolitikk som er effektiv og samtidig tar sosialog distriktshensyn.
SV: Vi har endret Ap
– Vi har de siste to årene klart å endre Ap, men de har et stykke igjen å gå. Det gjelder særlig i oljepolitikken, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken i SV.
Han legger til at han også tror at de skal klare å flytte Sp.
– Det kommer ikke minst til å skje fordi vi nå vil se stadig mer konsekvenser av klimakrisen i Norge. Da er det ikke noe alternativ å kutte utslipp av klimagasser, sier han og mener at det å kutte klimagasser vil være fundamentalt for et videre rødgrønt samarbeid.
– Derfor har vi de to siste årene fremmet
en rekke forslag som går detaljert til verks for å kutte utslipp av klimagasser. Dessverre har flertallet stemt imot, sier han.
Haltbrekken deler Sps bekymring for distriktsmessige og sosiale skjeve utslag av klimasatsinger. Men han mener løsningen for eksempel ikke er lavere dieselavgifter, men at man diskuterer andre virkemidler som kan utjevne forskjeller i sosiale forhold og løse problemer for distriktene.
Ap: Tydeligere klimaprofil
Klimapolitikken er blitt et betydelig stridsspørsmål internt i Ap. Partiets fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Espen Barth Eide, mener at oversikten viser at Ap er blitt et grønnere parti.
– Tradisjonelt har Ap vært opptatt av vekst og vern. Nå er det ikke lenger de samme tradisjonelle avveiningene. Skal du sikre arbeidsplasser og skape nye, som er en tradisjonell rød verdi, så må du også være opptatt av klima. Dette er et møtepunkt mellom Ap, SV og MDG, sier han.
Han beklager at Sp ikke er med på mange av forslagene. Eide mener det har en verdi i seg selv å ha en mest mulig samlet opposisjon.
– Jeg synes Sp burde lytte mer til det beste i bondetradisjonen, nemlig at en skal overlate gården til neste generasjon i bedre stand enn da man selv overtok. Det gjelder også kloden, sier han.
Han mener at tabellen Aftenposten presenterer, også viser at MDG er blitt et mer helhetlig parti som reflekterer en endring etter at Rasmus Hansson ble erstattet med Une Bastholm på Stortinget i 2017.
MDG: Redd for klimapolitikk folk merker
«Disse tallene beviser at akkurat nå er Senterpartiet et gråere og mer miljøfiendtlig parti enn både Ap og Høyre», skriver Une Bastholm, MDGs ene stortingsrepresentant, i en e-post til Aftenposten.
Hun mener det er noe nytt i norsk politikk og hevder det er stor forskjell på Spledelsen og grasrota.
«Vi samarbeider godt med Senterpartiet i over 50 kommuner, mens Sp-ledelsen på Stortinget er imot nesten all effektiv klimapolitikk og vil ikke ta vare på naturen for fremtidige generasjoner. At Sp er så redd for den klimapolitikken folk merker, gjør at et Sp som er så stort som nå, er farlig for norsk klimapolitikk og for verden», avslutter hun.
Rødt sitter ikke i energi- og miljøkomiteen og er derfor ikke tatt med i oversikten. Men partiet har stemt med de rødgrønne i en rekke av disse sakene i stortingssalen.