Klimabrannene vil komme i Norge også

Klimaendringene vil gi større problemer med branner også i Norge. Men brannvesenet er dimensjonert for fortiden.

Ifølge en nokså fersk beredskapsanalyse fra DSB er den norske brannberedskapen simpelthen ikke skrudd sammen for denne nye virkeligheten ”

Gutter! ropte gardesjefen. Det var sommeren 1992, og vi hadde akkurat kommet hjem til gardeleiren på Huseby etter fire døgns brannslukking utenfor Notodden. 2250 mål skog gikk med, men det var ikke vår skyld. Vi skulle vært hjemme på permisjon. I stedet slepte vi brannslanger, pumper og aggregater gjennom skauen, hostende og harkende med smeltende skosåler.

Men nå var vi altså tilbake i leiren. Vi hadde dusjet, skiftet til olabukser og Tskjorter, ringt hjem og sagt hvilket tog vi ville komme med og sto oppstilt for å tre av.

«Det brenner i Maridalen», ropte gardesjefen.

Så da var det bare å skifte tilbake til den sotete feltuniformen, da, stinkende av svette og sur røyk, og sette seg inn i bussen igjen. Da vi passerte Tåsen, så vi en gigantisk røyksøyle som strakte seg skakt mot himmelen.

Det kan brenne i Norge også.

Nært nok

Brannene på Notodden og i Maridalen i 1992 kan selvsagt ikke måle seg med brannene som raser i Australia nå. Australia er dessuten brannutsatt fra naturens side og har opplevd mange og store branner også før klimaendringene ble merkbare. En kommer heller ikke så mye lenger bort fra Norge enn Australia.

Men flammene der er nærmere enn en skulle tro.

En bekymringsfull endring er at antallet store skogbranner øker også i regioner som historisk sett ikke har vært nevneverdig plaget av brann. Sommerens kolossale branner i Sibir er et eksempel på det. Nasa meldte i august at brannene dekket et område på 26 millioner mål. Ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass var årsaken til brannene en kombinasjon av høye temperaturer og vind.

De som husker så langt tilbake som til 2018, vil huske at omtrent de samme klimatiske forholdene førte til en dobling i antall skogbranner i Norge. Bare i juli var det 774 skogbranner, og på det meste var 22 helikoptre i luften samtidig for å delta i slukningsarbeidet.

Det var en uvanlig tørr og varm sommer. Og her nærmer vi oss problemet.

I fremtiden vil uvanlige somre være nokså vanlige.

Selvforsterkende

Det som gjerne skjer i varme og tørre år, er at trær, kratt, lyng og gress tørker ut og blir liggende som opptenningsved i naturen. I tillegg kan varmen skape vinder som fungerer som en peisblåser. Som om ikke det var nok, vil flammene skape mer vind som bidrar ytterligere til spredning.

Som i California i oktober 2017.

Etter langvarig tørke begynte det å blåse. Sannsynligvis var det et dårlig vedlikeholdt offentlig strømnett som satte fyr på vinområdet i Napa-dalen og spredte seg derfra til Sonoma og områdene rundt.

For tre måneder siden var jeg i Sonoma. Det var knusktørt, det begynte å blåse, og på toårsdagen for den store brannen var stemningen så anspent at de lokale myndighetene kuttet strømmen til hele fylket.

Slike situasjoner kan vi vente oss også her i Norge i fremtiden. Ikke hele tiden, men oftere.

Organisert for fortiden

Ifølge en nokså fersk beredskapsanalyse fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) er den norske brannberedskapen simpelthen ikke skrudd sammen for denne nye virkeligheten.

Kommunene har ansvaret og er forberedt på ordinære hendelser. Mer enn halvparten av landets brannsjefer jobber deltid, og halvparten av dem igjen jobber mindre enn 50 prosent. Mange kommuner har ikke brannpersonell i fast vaktordning.

Dersom det skulle oppstå en virkelig stor brann i morgen, en såkalt nivå 2-brann, er dette gjengen som skal organisere en innsats som kanskje vil involvere 2000– 3000 personer, svimlende mengder utstyr og en omfattende samordning mellom ulike kommuner, Sivilforsvaret og Heimevernet.

Det kan gå fryktelig galt. Og da har vi ikke engang begynt å tenke på de enda heftigere – og heldigvis mindre sannsynlige – nivå 3-brannene.

Men ingen røyk uten ild, nivå 2-branner er det altså bare å forberede seg på.

Varmt under føttene

Det beste ville selvsagt være å stanse klimaendringene. Norge må bidra til det.

Men det må etableres regional og nasjonal brannberedskap som kan samordne når børen blir for tung å bære for det lokale brannvesenet. Slike beredskapsordninger finnes allerede for akutt forurensning og stråling, og kan, ifølge den samme beredskapsanalysen, fungere som modell.

Brann er ikke den eneste klimautfordringen heller. Ifølge Miljødirektoratet kan nordmenn blant annet vente flere og større flommer i fremtiden, og kystsamfunnene må forberede seg på høyere og hyppigere stormfloer.

Den gode nyheten er at det er duket for gjenbruk. En nasjonal brannberedskap kan også brukes i disse tilfellene. Men det begynner å haste. Eller, for å holde meg til brannlingo:

Nå brenner det på dass.