Statsbyggs sparetiltak tjener ikke noen

Behovet for kunnskap har aldri vært større. Likevel velger politikere å legge universitetenes samfunnsoppdrag til side for en illusjon om å spare penger.

I april kom en rapport bestilt av regjeringen, som kort fortalt anbefaler at de selvforvaltende institusjonene (Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Norges idrettshøgskole) skal miste råderetten over sine eiendommer, og at disse skal overdras til Statsbygg.

Hovedargumentet er at samfunnet kan spare penger. Men i søket etter sparetiltak ser det ut til at universitetenes samfunnsoppdrag er blitt glemt. Nye rapporter feller nå en knusende dom over den første rapporten og kommer til helt motsatt konklusjon.

Bør droppes

Regjeringens rapport glemmer konsekvensene en slik overdragelse vil ha for universitetenes evne til å oppfylle sektormålene. Oslo Economics har ettergått premissene for anbefalingen og sier at den «.. oppfyller ikke krav til utredninger av statlige tiltak gitt i Utredningsinstruksen». Dette i seg selv burde være nok til at regjeringen forkaster rapporten.

Statsrådene Iselin Nybø (V) og Monica Mæland (H) har begge svart Stortinget at regjeringen ikke har konkludert. Dette er positivt, for når regjeringen ser hvilke konsekvenser innlemming i husleieordningen vil ha, så bør valget om å droppe saken være lett.

Vi trenger en robust og variert universitets- og høyskolesektor, der institusjoner selv kan gjøre endringer og tilpasse sine bygg. Da trenger vi eiendomsavdelinger som jobber tett på fagfolk, der ansatte og studenter er sterkt medvirkende i prosesser for å utvikle morgendagens kunnskapssamfunn.

Øk selvstyret

Universitets- og høyskolesektoren har et allsidig samfunnsoppdrag samtidig som de huser spisskompetanse. Universitetene med lokale bygg- og eiendomsavdelinger har mulighet til å jobbe tett på hele porteføljen som følger av samfunnsoppdraget – fra kompliserte forskningsarealer til gode studentarealer. Vi er bekymret for at det å flytte forvaltningen lenger unna brukerne, er mindre rasjonelt over tid.

Dagens modell er mye bedre når det kommer til fleksibel bruk og muligheten for dynamiske arealer. Slik kan vi tilpasse oss fortløpende i takt med brukernes behov for nye, bedre og innovative løsninger for forskning og undervisning. Da må regjeringen skrote planene om å innskrenke handlingsrommet og heller øke selvstyret for institusjonene.

Konkurransedyktighet

Er det én sektor som sitter på nøkkelen inn i en fremtiden for et bærekraftig velferdssamfunn, et samfunn med stor omstillingsevne og et konkurransedyktig næringsliv, så er det universitets- og høyskolesektoren.

Regjeringen må ta til seg den nye kunnskapen som har kommet og lytte til ansatte og studenter. Skal vi bedrive fremragende forskning, utdanning og innovasjon, så er det å ta fra oss råderetten over egne bygg en dårlig idé.