Elevene må få velge skole selv

Alle elever, uansett hvilket fylke de bor i, bør få større mulighet til å velge hvilken videregående skole de vil gå på. Det er elevenes valgfrihet som har vært det sentrale når regjeringen har sendt ut to ulike modeller på høring.

14 av de 19 gamle fylkene hadde helt eller delvis fritt skolevalg. Det er med andre ord få fylker som ikke har praktisert fritt skolevalg fra før. Regjeringen er opptatt av at det skal være mulig for alle elever å ha mer enn én skole med samme utdanningsprogram å velge seg til.

Gjennom regionreformen har fylkespolitikerne fått et større ansvar for kompetansepolitikken. Det handler om å løfte kvaliteten, men også skape muligheter for å lære hele livet. Her er videregående opplæring helt sentralt. Lederartikkelen i Aftenposten lørdag 11. januar legger til grunn at fylkene ikke har mulighet til lokale tilpasninger når fritt skolevalg vedtas. Det stemmer ikke. De to alternativene i høringen ivaretar både elevenes valgfrihet og fylkenes handlingsfrihet.

I det ene alternativet kan fylkene selv velge mellom fritt skolevalg i hele fylket, eller dele inn fylket i flere inntaksregioner som gir reelt fritt skolevalg. Det betyr at elevene må kunne velge mellom minst to skoler med samme utdanningsprogram.

I det andre alternativet er hovedregelen at det skal være fritt skolevalg i hele fylket, og at de kun skal kunne velge inntaksregioner, som likevel sikrer reelt fritt skolevalg, så lenge det er på grunn av store avstander eller spesielle utfordringer i trafikken.

Det kan være mange grunner til at elevene velger som de gjør. Noen kan velge seg bort på grunn av fagtilbudet, andre på grunn av mobbing i nærmiljøet, og for noen kan det handle om at de har hørt at en skole har godt miljø og gode lærere. Valget om skole bør ligge hos elevene, ansvaret for å skape gode skoler må og skal ligge hos fylkespolitikerne.