Er det riktig at én anmelder skal ødelegge selvtilliten til en hel skole?

Endelig er det tid for skolerevy i Oslo. Etter måneder med hardt arbeid er dagen kommet: Elevene skal få en anmeldelse. Aftenposten skal trille terning på kidsa, og det kan få fatale konsekvenser.

Elevene, som til vanlig driver med helt andre ting, lærer seg koreografi, skriver sketsjer, bygger scene, lager program, setter seg inn i hvordan man styrer lyd og lys, og så videre. Det øves og finpusses. Ti til tolv timer hver dag.

Alle skolens elever slipper alt de har i hendene for å hjelpe til, og endelig, i januar, står de klare med et ferdigstilt produkt.

Skuespillerne gjør alt de er blitt bedt om og enda mer, lyset og lyden er som den skal, og bak scenen jobbes det på spreng for å få alt til å bli riktig. Det hele avsluttes med trampeklapp og tårer! En fantastisk kveld som elevene kan leve lenge på. Tror de. Helt til Aftenposten gir sin dom dagen etter.

Det er klart det må trilles terning, men når de som har gjort alt arbeidet er 16–18 år, da blir det feil med utsagn som «Ullernrevyen er hektisk som en førpubertal guttebursdag» og «kjedelig og kjip hipsterparodi». Kan det evalueres uten å henge ut disse stakkars elevene? Det virker som om anmelderne ikke skjønner det harde arbeidet som ligger bak og hva som går gjennom hodene på disse unge menneskene, når de etter nesten et halvt år med knallhardt arbeid får terningkast to.

Elevene er utslitte og sitter igjen med en bismak av det hele. Man kan kanskje tenke at anmelderen ikke har så mye å si, men et dårlig terningkast kan bety tomme saler og underskudd.

Er det virkelig riktig at en anmelder skal ødelegge selvtilliten til en hel skole?

Jeg mener nei!

Jeg synes det er helt fantastisk å se hva elevene klarer å få til, og at de heller fortjener å hylles.