Ole Bernt Syvertsen

Ole Bernt Syvertsen, født 3. mars 1925, døde 12. desember. Han var en kristiansandslektor, cand. philol. med norsk hovedfag fra UiO og var elsket av sine elever og studenter, som aldri fikk nok av ham.

Han var min gode kollega ved Kristiansand Handelsgymnasium og ADH/HiA, men var også foreleser og veileder ved Kristiansand og Trondheim lærerhøyskoler, distriktshøyskolene i Telemark og Finnmark og ved UiO, UIT og UiB. Han verdsatte sin frihet så høyt at han i mange år omtalte seg som «en handelsreisende i undervisning», uten å ha fast stilling ved noen institusjon. Han var en fri sjel i en sunn kropp som elsket den frie tanke og alt friluftsliv.

Veien inn i høyere utdanning var ikke lett for Ole Bernt. Han vokste opp i Menigheten Samfundet og brøt med den for å kunne studere. Han likte å utfordre sannheter og ble ganske religionskritisk. Ugift og uten egne barn ble han «onkel Ber» for mange når de mistet sine nære. Han hadde aldri tenkt at han skulle overleve sine mange yngre søsken med klar margin. Hans gode bridgepartnere gikk også bort etter hvert. Den uveisomme hytta i Åseral måtte han selge, og den havnære i Randesund overførte han til den yngre generasjon. Ribbet for livsinnhold kunne han spørre: Hvorfor nå fortsette å leve? Men fra sitt rikholdige bibliotek leste han Garborg, Vinje, Lie, Scott, Hauge, Bruheim og Falkeid.

Også etter fylte 90 syklet han omkring i Kristiansand og omegn med slitt ryggsekk og gjerne en badetur i Stampa i Baneheia. Dagene startet med reflektert pløying av Aftenposten, Fædrelandsvennen, Klassekampen og Vårt Land, aviser som han lot gå videre til venner.

«Jorda vil minnast deg slik den minnest graset og skogane. Regnet. Du blir tatt vel imot og hugsa, slik treet hugsar skuggen sin kvar morgon. Slik havet hugsar dråpen.» (Odd Jan Sandsdalen)