Barna til den IS-siktede kvinnen er tatt hånd om
Hjelpeapparatet står klart til å ta imot de to små barna som natt til i går kom til Norge fra Al-hol-leiren i Syria, sammen med sin mor.
Barna til den terrorsiktede kvinnen ankom Ullevål sykehus natt til i går. De har hatt ekstreme opplevelser.
Det sier psykologspesialist Lars Lyster som har bidratt til å utvikle en strategi for ivaretagelse av returnerte fremmedkrigere og deres familier.
– Det vi ser på barna som allerede er returnert til Norge og andre europeiske land, er at dette er barn som har levd i høyt stress over tid, sier Lyster.
– Det kan føre til angst, hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, tilknytningsvansker, posttraumatisk stress og andre psykiske lidelser. I tillegg kan det være fysiske utfordringer som følge av under- eller feilernæring, sier han.
«Antatt alvorlig syk»
Den 29 år gamle kvinnen har en sønn på fem år og en datter på tre. Begge barna skal være syke, ifølge morens egne opplysninger. Sønnen på fem er «antatt alvorlig syk», ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Den terrorsiktede kvinnen og barna ankom Ullevål sykehus i Oslo like etter kl. 01.30 i går. Ambulansen, som ble fulgt av en bil fra PST, kjørte opp ved sideinngangen til barneavdelingen. Der ble et av barna båret inn, skriver NRK.
Det er først og fremst av hensynet til den syke sønnen som gjør at norske myndigheter har hentet dem hjem. Gutten har cystisk fibrose, ifølge en syrisk lege som skal ha undersøkt ham.
Pågrep 29-åringen
Kvinnen ble pågrepet rett etter at hun landet på Gardermoen åtte minutter før midnatt natt til i går. TV 2 melder at uttransporteringen skjedde med Austrian Airlines fra Erbil fredag ettermiddag. Deretter fra Wien til København og så videre til Oslo og Gardermoen.
29-åringen var ikke iført niqab, men var tildekket med en jakke midt blant tjenestepersonell fra forskjellige norske myndigheter. Kvinnen ble geleidet sist ut av flyet.
Ifølge NRK ble kvinnen og barna ekskortet av et titall politifolk og representanter for norske myndigheter på veien til Norge. Under flyvningen ble familien holdt i bakre del av flyet, skjermet for de øvrige passasjerene.
Kan få tilbake omsorgen
Europeiske land har variert sterkt i hvordan de har behandlet kvinnene og barna som returnerer til hjemlandet. I noen land blir barna skilt fra sin mor allerede på flyplassen, sier psykologspesialist Lars Lyster, mens andre land tar i bruk en gradvis separasjon, selv om mor skal straffeforfølges.
– Disse barna har vært i ekstreme omgivelser i Al-hol leiren med sine mødre som eneste omsorgspunkt. Hva vil det bety dersom moren blir arrestert og fjernet umiddelbart på flyplassen?
– Her må vi dra parallellen til det vanlige norske samfunnet, der barn også separeres dersom moren har begått kriminelle handlinger. Vi må ha et system som ivaretar det aspektet, men at det er en stressfaktor for et barn, det vil vel alle forstå.
– Hva ligger i deres anbefalinger?
– Våre anbefalinger er å tenke på barnets beste i denne prosessen. Vi har et lovverk som tilsier at mødrene, hvis de er dømt, skal straffeforfølges. Internasjonal erfaring viser at de ikke nødvendigvis mister retten til sine barn etter soning. Vi jobber ut fra et perspektiv om at barna etter mors soning høyst sannsynlig blir returnert til sin mor.
Barnevernet har hovedrolle
Norge har tidligere hentet fem foreldreløse barn fra leiren, men har ikke erfaring med mødre som skal straffeforfølges, som kommer med barn. Lyster sier at «de potensielle hjelperne som kan være aktuelle, er aktivert».
– I Norge har vi vært opptatt av å bruke det systemet vi allerede har, i stedet for å skape eller utvikle spesialtjenester, forklarer Lyster.
Barna skal integreres i sitt lokalmiljø, og det er lagt opp til et bredt samarbeid mellom førstelinjetjeneste, skole og lokalt barnevern.
– Slik får de en forutsigbar og systematisk hjelp. Innledningsvis vil det være en somatisk utredning etterfulgt av en psykologisk og omsorgsmessig kartlegging, sier Lyster, som er tilknyttet Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst (RVTS Øst).
– Barna vil være knyttet til en kommune, og her vil barnevernstjenesten spille en sentral rolle, sier han.
Lyster har deltatt på internasjonale møter i regi av EU på vegne av Norge, der barnas situasjon var hovedtema.
– Den store forskjellen er hvordan man
tenker når det gjelder straffeforfølgelse for mødre som returnerer. Bare fra Sverige til Norge er det stor forskjell. I Sverige straffeforfølges mødrene i liten grad, mens vi har et annet lovverk, sier Lyster.
Studietur til Kosovo
Psykologen var nylig i Kosovo og så hvordan de hadde gjort det der.
– Det er et lite land, men de har gjort et stort uttak og hentet hjem 70–80 mødre og barn. De hadde en 72-timersplan ved ankomst, der mødrene og barna bodde på et gitt sted sammen med behandlerne.
Nederland har lagt omfattende planer for sitt mottak, og har som mål at barna skal plasseres i utvidet biologisk familie så langt som det er mulig. Frankrike, på den annen side, vurderer risiko annerledes. De plasserer barna hos fosterfamilier som er helt uten tilknytning til mødrene, sier Lyster.
Kvinnens advokat, Nils Christian Nordhus, hadde i går ennå ikke fått snakket med sin klient, men sier han vil gjøre det så fort som mulig. Han varsler pressemøte om saken i dag.
– Jeg ble natt til i går offentlig oppnevnt som forsvarer for kvinnen. Jeg vil, så snart praktisk mulig og i nødvendig samarbeid med PST, få truffet og gjennomført samtaler med kvinnen, skriver Nordhus i en pressemelding til NTB.
PST: Endrer ikke trusselbildet
Hjemkomsten til den terrorsiktede kvinnen endrer ikke trusselbildet i Norge, konstaterte PST da de møtte pressen i går.
– Vi anser ikke at denne ene hjemkomsten endrer situasjonen slik vi vurderer det nå, sa PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.
Siden i høst har PST jobbet med å få den IS-siktede kvinnen hjem. I morgen vil hun bli fremstilt for varetektsfengsling. PST har siktet kvinnen for deltagelse i en terrororganisasjon (paragraf 136a), og hun kan dermed risikere opptil seks års fengsel.
Ifølge PST skal kvinnen ha sluttet seg til to terrorgrupper i årene mellom 2013 og 2019. Kvinnen vil bli avhørt så raskt som mulig, men antagelig ikke før i morgen.
– Det er en utfordring når det straffbare forholdet har funnet sted et annet sted enn i Norge, sa Sjøvold.
Ifølge siktelsen har hun først sluttet seg til Jabhat al-Nusra, en Al-Qaida-tilknyttet gruppe, og deretter Den islamske staten (IS).
– Det vi vet, er at kvinnene har spilt en sentral rolle for å opprettholde kalifatet og deltatt i terrororganisasjon, sa Sjøvold.
Ifølge seniorrådgiver i PST, Annett Aamodt, er det nok å ha bidratt med for eksempel materiell støtte til en terrororganisasjon, for å bli dømt etter paragraf 136 a.