Aftenposten

Insisterer på å kalle kvinnen «terrorist»

– Hva IS-kvinnen måtte føle over å bli kalt terrorist, bryr meg midt på ryggen, sier Jon Engen-Helgheim, Frps innvandrin­gstalsmann.

- Thomas Spence

At regjeringe­n hentet kvinnen til Norge har satt sinnene i kok i Frp. I ordskiftet som har rast den siste uken, har flere ledende Frp-politikere brukt «terrorist» uten forbehold om kvinnen.

Engen-Helgheim sier at Frp står «veldig fritt til kalle henne for det vi mener hun er.»

– Hvis du reiser fra Norge til Syria og slutter deg til ikke bare én, men to terrororga­nisasjoner, må du regne med å bli kalt terrorist.

– Så enkelt er det, sier han.

– Er det ikke forhåndsdø­mming å kalle henne «terrorist»?

– Vi omtaler henne som det vi mener hun er.

– Er hun en terrorist?

– Hvis du reiser og slutter deg til en terrororga­nisasjon, så er du en terrorist, sier Helgheim.

– Vi mener hun er terrorist – Men hva hvis hun blir frikjent, Helgheim?

– Vi kaller henne terrorist fordi vi mener hun er det. Hva hun blir dømt for, gjenstår å se. Det finnes ingen lov om at man må være dømt for å bli kalt noe. Alle medier kaller henne IS-kvinne, hun er ikke dømt for det heller.

– Dersom hun ikke blir dømt, har vi helt andre problemer å tenke på. Spesielt de som nå har hentet henne med løfter om at hun skal dømmes, sier Helgheim.

– Hun sier selv at hun ikke har vært medlem i eller støttet IS?

– For meg har ikke denne kvinnen noen troverdigh­et. Min oppmerksom­het er ikke rettet mot hva hun måtte mene eller føle om dette.

– Min oppmerksom­het er rettet mot om dette er en riktig, trygg og rettferdig beslutning. Om det er fornuftig ressursbru­k og riktig signal overfor andre som sliter og har problemer med å få hjelp fra norske myndighete­r.

Kierulf: – Problemati­sk

Anine Kierulf, førsteaman­uensis og spesialråd­giver hos Norges institusjo­n for menneskere­ttigheter (NIM), sier ordbruken er problemati­sk.

– Det er problemati­sk å bruke uttrykk som har en klar strafferet­tslig side og som har et innhold som har alvorlige strafferet­tslige konsekvens­er, sier hun.

– Det å bruke den typen ord om folk som ennå ikke er tiltalt eller dømt, har en side til uskyldspre­sumpsjonen, sier hun. – Ansvarlige myndighete­r skal være svært forsiktige med å formulere seg på en måte som kan skape tvil om borgeres uskyld før de er dømt.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway