«Det er ingen grunn til å tro at dette er et eventyr som ikke kommer til å fortsette»
For Erling Braut Haaland var det bare en vanlig dag på jobben, skriver Lars Tjærnås.
GAugsburg – Dortmund 3–5 utten er 19 unge år. Han debuterte i nytt land, ny klubb, nye medspillere. Det kunne virket avskrekkende på de fleste. For Erling Braut Haaland var det bare en vanlig dag på jobben. Norge er i ferd med å få frem en verdensklassespiss.
Klokken viste 55 minutter og 50 sekunder i Augsburg. Hjemmelaget ledet 3–1. Trener Lucien Favre klappet en høyreist blond gutt på ryggen. 19-åringen fra Jæren så ut som et dyr innestengt i et fjøs gjennom en lang vinter før han sprintet ut på sitt nye beite.
183 sekunder senere hadde han sparket ballen i mål for første gang. 20 minutter senere hadde han gjentatt det. Ikke en gang, men et ekte hat trick i hans første kamp for klubben som visste at de hadde sikret seg en spennende spiss, men som umulig kunne ha drømt om det de fikk.
Den eneste som fremsto med stoisk ro, var gutten selv. Det er det en enkel grunn til. Han er vant til det. ”
I helt egen klasse
Det ser så selvfølgelig ut. Det har det alltid gjort for en gutt som i alle år har scoret bøttevis av mål. Fra han startet i lavere divisjoner hjemme, via Molde, til Østerrike og Champions League. Han har tatt alle utfordringer, hvert trinn på stigen, med en selvfølgelighet som er påfallende. Likevel er det han gjorde 18. januar 2020 i en helt egen klasse.
Vi snakker om Bundesliga, en av verdens aller mest konkurransedyktige ligaer. Vi snakker om Dortmund, som har tatt mål av seg til å vinne både den og Champions League.
Vi snakker om å komme inn i en kamp som normalt ikke ville gi de beste arbeidsbetingelsene mot et hjemmelag som ledet og ville tette igjen bakover.
Ingen ting av dette biter på kraftspissen.
Det som slår oss hver eneste gang vi ser han, er hvor komplett han er.
Ja, scoringene var av en art mange kunne scoret på. Men hele poenget er at de aller færreste hadde vært nøyaktig der hvor han sto da ballen kom da han scoret sitt andre mål. De to andre viste hvor fullkommen han er i ferd med å bli.
Han har en ekstrem timing og følelse i alt han foretar seg. Er det rom å løpe i bak forsvarere, finner han akkurat det riktige å bruke – til akkurat riktig tid. Og når han skaffer seg sjansene ved å være så smart, er han ikke lenger 19 år, men en erfaren og iskald herremann som fremstår ustoppelig.
Den første scoringen har vi sett ham gjøre utallige ganger i andre drakter med andre farger. Et løp skrått inn mot mål, vinklet slik at det ble enkelt å ta med seg ballen forbi en forsvarer. Liten plass å treffe på ved bortre stolpe, kun noen små centimetere. Men han traff akkurat der. Selvsagt gjorde han det.
Den tredje scoringen hans var satt sammen av alt han har. Et kraftløp inn bak stoppere, rolig ballbehandling som la til rette for skuddet, kropp sterk nok til å holde halsende forsvarere unna og en fot av bomull som ytterst følsomt plasserte ballen utenfor keeperens rekkevidde.
Spiller som om alt er en lek
Dette var en debut som ville vært avskrevet som for fri og usannsynlig historie i en ungdomsbok om en fotballhelt. Etter kampen var det en mann, unnskyld, gutt, alt handlet om. Det var et kappløp om å erklære at en ny keiser hadde ankommet. Den eneste som fremsto med stoisk ro, var gutten selv. Det er det en enkel grunn til. Han er vant til det.
Han gjør bare det han er aller best til. Han gjør bare det han synes er aller mest morsomt i hele verden. Han spiller som om alt er en lek, som om Bundesligas forsvarere er lekekameratene fra løkka i oppveksten.
Derfor er det ingen grunn til å tro at dette er et eventyr som ikke kommer til å fortsette. Dette er en bok med mange kapitler igjen å skrive. Men akkurat dette kapittelet denne dagen blir vrient å toppe.