«Århundrets stemme»
Lise Davidsen omtales som «århundrets stemme». All verdens operascener vil ha henne. Avtaleboken er fullbooket i årevis fremover. Det har sin pris.
Operasanger Lise Davidsen hylles av kritikerne, omfavnes av verdens operascener og er fullbooket i årevis fremover.
Hun markerte seg virkelig og innfridde gang på gang som det nye stjerneskuddet på den internasjonale operahimmelen i 2019. Hennes debut på The Metropolitan Opera i New York ble en stor suksess. Prestisjetunge internasjonale oppdrag står i kø.
– Jeg tror man kan si at Lise i dag er verdens mest ettertraktede unge sanger, og et talent som dukker opp bare svært sjelden, sier Per Boye Hansen, operasjef i Statsoperaen i Praha og tidligere operasjef i Oslo. Han hadde nettopp Davidsen på scenen under gallakonserten for gjenåpningen av operahuset i Praha.
Kritikerne beskriver Davidsen som en sanger med full kontroll over sitt instrument. Stemmen har forbløffende kraft, med sterke farger og varme fra topp til bunn.
Lar seg ikke vippe av pinnen
Til tross for panegyriske lovprisninger er ikke Lise Davidsen en som lar seg vippe av pinnen eller blir høy på seg selv. Hun leser ikke anmeldelser, men kan ikke unngå å få med seg overskriftene. New York Times har omtalt henne som «århundrets stemme» og «one in a million».
– Dette kan jeg ta frem når jeg ikke har det så bra, for plutselig kan jeg være «århundrets dårligste stemme», sier Davidsen.
Hun har tullet seg godt inn i et langt sjal da vi møter henne en januarettermiddag på en lokal kaffebar i Stokke. Hun drikker kaffe latte og får være i fred for nysgjerrige blikk.
– De har vel sett meg før, sier sopranen som plutselig er et navn absolutt «alle» vil ha en bit av.
Flytter hjem
Etter mange år bosatt i København er hun nå på flyttefot til Oslo.
– Jeg har 1400 lister med ting jeg skal ordne! Det blir deilig å komme nærmere familie og venner, sier Davidsen.
Flyttingen skyldes også at det er slutt med hennes danske kjæreste gjennom seks år.
– Selvfølgelig trist, for han har vært min klippe, men ikke dramatisk. Så mye har skjedd i livet. Jeg har kanskje ikke hengt med privat. Det meste har handlet om jobb, jobb og jobb. Men det er jo det jeg har lyst til, sier operakometen, som ikke så en operaforestilling før hun var 20 år gammel.
– Jeg så Rosenkavaleren, men skjønte ikke verdien av det. Kor og barokk var min interesse, sier Davidsen, som nå synes hun får formidlet følelser nettopp gjennom opera.
Helt i tetsjiktet
I operaens elitedivisjon får hun synge med de aller største stjernene.
Hun gleder seg til å dele scene med selveste Jonas Kaufmann i Beethovens eneste opera Fidelio i Covent Garden i London i mars. Kaufmann synger Florestan, hun er whans kone Leonore. Det hele under ledelse av Antonio Pappano.
– Kaufmann er «The Tenor». Jeg har så vidt truffet ham en gang og husker det godt fordi jeg var så starstruck. Men tviler på om han husker meg, sier Davidsen lattermildt.
Hvem er denne norske sangeren?
På The Met i New York var det også mange som ikke visste hvem Davidsen var. Debuten der var noe hun hadde sett frem til med skrekkblandet fryd.
– Det var både en gulrot og en «angstprovoserende bombe». Før premieren tenkte jeg: Nå må du prestere!
Første møte med de mange russiske kollegene i New Yorks berømte operahus var avmålt.
– De lurte nok på om jeg var god nok. Det var russisk opera, og så kommer en norsk sanger og skal synge hovedrollen i musikk de har et eierforhold til, sier Davidsen.
Etter første musikalske prøve ble de litt mer åpne. Sopranen fra Norge var jo godt forberedt.
– Man må synge seg til respekt. Selv om det var emosjonelt i alle ledd, var alle imøtekommende.
Til sommeren blir det gjensyn med verdens mest berømte operafestival i Bayreuth.
Et talent som dukker opp bare svært sjelden ” Per Boye Hansen, operasjef i Statsoperaen i Praha
– En utrolig festival langt ute på landet, der alt dreier seg om Wagner, sier Davidsen.
Trofast heiagjeng i Stokke
I Stokke tråkket hun sine barnesko, sang i kor, spilte håndball og drømte om å bli singer- songwriter eller kanskje vernepleier. Fordi hun ikke ble god nok på gitar, konsentrerte hun seg om sangen isteden. Sin første solo fikk hun i julespillet i Arnadal kirke.
I Stokke har hun en trofast heiagjeng. De har vært der lenge før hun i 2015 sang seg til topps i verdens største operakonkurranser, og karrieren skjøt fart for alvor.
25 av dem reiste til New York for å oppleve henne som Lisa i Tsjajkovskijs Spar Dame på operaen i New York.
– Det var veldig koselig. De er et helt eget publikum, og støtten er uten filter. De vil meg vel, og det er gøy å synge for et sånt publikum, sier Davidsen.
Derfor stiller hun hvert år opp og synger i den lokale kirken. I år ble det nyttårskonsert istedenfor julekonsert og tre smekkfulle konserter i Stokke kirke, der hun ga sitt honorar til den lokale Rotaryklubben.
En endeløs prosess
Å spille i øverste divisjon i operaens verden er krevende. Da hun sang i New York, sto hun i fire uker og finstemte og perfeksjonerte rollen som Lisa i Spar Dame. Fridagene måtte benyttes til øving.
– Noe av det mest demotiverende som finnes etter en premiere, er å skulle begynne helt på nytt igjen. Jeg er i en endeløs prosess. Hver ny rolle er som å begynne på scratch. Nå er det Fidelio på Covent Garden. Prøvene begynner i februar. Selv om jeg har gjort Leonore konsertant før, må jeg finjustere.
Søndag og mandag synger hun Sieglinde konsertant i første akt i Valkyrien i København. 10. februar har hun recital med pianisten James Baillieu i Barbican Centre i London.
Beholder du sanggleden oppi all viraken?
– Absolutt! Gleden er drivkraften som gjør at jeg står i det. Ellers hadde jeg ikke orket!