Håndballparet har en helt spesiell sommerplan, men vet ikke om det lar seg gjøre
Samboerne Eivind Tangen og Stine Skogrand vil til OL med hvert sitt norske håndballandslag. Først må de imidlertid få kabalen til å gå opp på hjemmebane.
Mange par har nok allerede startet planleggingen av hvordan sommeren skal bli. De fleste legger nok likevel ikke listen like høyt som håndballparet fra Bergen.
Går alt etter planen, spiller begge OL i Tokyo.
– Det ville vært utrolig kult, vi må bare håpe at det blir sånn, sier Skogrand om den unike muligheten.
Norge har aldri stilt med både et herreog et damelag i De olympiske leker, men nå er sjansene større enn noen gang før. Kvinnene har sanket medaljer gjennom flere tiår allerede, men de siste årene har også mennene for alvor markert seg. Med to sølvmedaljer fra VM er OL et naturlig mål.
Mange holder dem også som den største favoritten til å vinne EM-gullet i Stockholm neste søndag.
Og selv om Tangen og lagkameratene nå retter alt fokus mot søndagens EM-kamp mot Sverige og resten av mesterskapet, er det liten tvil om at det er i Japan at årets gjeveste medaljer deles ut.
– Vet ikke hva vi skal gjøre
For den hardtskytende bakspilleren vil det være ekstra stas om han får dele opplevelsen med samboeren i samme turnering.
– Det er selvsagt en veldig spesiell og kul situasjon. Så får vi se hvordan vi gjør det, jeg vet ikke om det i det hele tatt er gjennomførbart. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre med sønnen vår. Jeg håper jo at vi kan få det til hvis vi begge blir tatt ut, sier Eivind Tangen.
For nå har ikke paret bare seg selv å tenke på. I fjor ble de foreldre til Adam.
Den lille gutten har allerede vært i Japan en gang. Like før jul var han med mamma Stine til VM i to uker, før han dro hjem sammen med mormor som hadde vært med som barnevakt.
Besteforeldrene blir løsningen
Et OL kan imidlertid bli ekstra utfordrende.
Tangen ser for seg treningssamlinger for begge lag i starten av sommeren, samt en precamp like før mesterskapet. Foreløpig har de ikke snakket så mye om logistikken, men Skogrand har en plan klar.
– Vi har heldigvis mange besteforeldre som vil passe Adam, sier hun.
Løsningen blir trolig at han blir hjemme i Skandinavia mens foreldrene jakter gull.
Den lille familien bor i danske Herning, hvor de voksne i huset lever profflivet for Herning-Ikast (Skogrand) og Skjern (Tangen). Tangen mener ikke det er store forskjeller i forventningene til ham som håndballpappa som det er til partneren som håndballmamma.
– Det er vår jobb å ha logistikken i orden og hjelpe hverandre. Hun sover litt bedre når hun skal spille kamp, så gjør jeg det samme når jeg har kamp. Det er de tingene der som må løses, og det synes jeg vi gjør veldig fint, sier han.
Ekstra trangt nåløye
Skal OL-drømmen bli til virkelighet, er det imidlertid et par faktorer som må slå til.
For det første må jo begge lagene kvalifisere seg. Mennene kan gjøre det allerede neste helg. Med et EM-gull vil plassen være i boks. Hvis det ikke går, spiller de OLkvalifisering i Trondheim i april. Der ser det overkommelig ut å bli blant de to beste, i og med at Chile og Sør-Korea deltar. Det siste laget i gruppen er Spania, men også de kan kvalifisere seg gjennom å vinne EM.
Skogrand og lagvenninnene må til Montenegro i mars for å spille sin kvalifisering. Der må de bli blant de to beste i konkurranse med vertsnasjonen, Romania og Kasakhstan. Sistnevnte er som en lettvekter å regne, men motstanden blir tøff fra de to europeiske nasjonene.
Hvis begge lagene klarer oppgaven, blir den neste utfordringen blir å spille seg inn i de norske troppene. I EM og VM har trenerne lov til å ha med seg 16 spillere. I de olympiske lekene er det tallet redusert til 14.
– Det er to færre spillere, så nåløyet er mye trangere, sier Skogrand.
Det er en problemstilling hun har vært borti tidligere. Skogrand var med da Norge vant VM-gull og -sølv i 2015 og 2017, samt EM-gull i 2016. Til Rio-OL samme år fikk hun imidlertid bare plass som reserve.
Det endte med en bronsemedalje til det norske laget, etter at de to forrige lekene i Beijing og London sørget for norsk gullfest.
Første siden 1972
For herrelaget vil bare det å kvalifisere seg være å bryte en barriere.
– OL er helt spesielt. Vi har ikke vært med siden 1972, og det spilles bare hvert fjerde år. Så det vil være helt unikt å være med, sier Tangen.
Det er en drøm som også trener Christian Berge bærer på. Da Aftenposten snakket med ham i forkant av det pågående europamesterskapet, var han naturligvis mest opptatt av det som var nærmest på kalenderen.
Samtidig innrømmet han at tanken om et OL trigget veldig. Han mener det kan bety mye for norsk håndball med to lag der.
– Det er verste er at vi er konkurransedyktige i alle mesterskapene. Det er spennende. Gjør vi det bra, så kan det selvsagt
Det er selvsagt en veldig spesiell og kul situasjon. Så får vi se hvordan vi g jør det.
Eivind Tangen