Etter flere år i Oslo flyttet 28-åringen til hjembygda
– Mange får stillinger de ikke ville fått i byen, sier forsker. Dette er fordelene med tettsteder.
Jeg opplever noe nytt hver dag og koser meg masse
”
Karoline Kamp
Første gang Karoline Kamp flyttet hjemmefra, var i 2011. Da var hun 20 år og klar for å forlate hjembygden Kvam i Gudbrandsdalen, som hun så på som kjedelig og liten. Helt fra hun var liten har hun sagt at drømmen var å bo i Oslo. Etter et semester på Bali, ble det derfor naturlig at hun flyttet til hovedstaden.
– Jeg har vel aldri vært en typisk «bygdejente». Jeg er nysgjerrig og liker å utforske ting og tang, så det var gøy for meg å oppleve noe annet enn det samme hver eneste dag.
Tok prøveperiode hjemme
I Oslo fikk hun jobb i Michael Kors-avdelingen hos kjøpesenteret Steen og Strøm.
– All luksusen var veldig spennende. Jeg har alltid hatt sansen for litt dyrere ting, fine klær og sko.
I årene som gikk studerte hun for å bli advokatsekretær og deretter saksbehandler. Men etter hvert begynte hun å tvile på om Oslo-tilværelsen var noe å satse på i lengden.
Tanken på å flytte hjem streifet henne. Hun sjekket stadig oftere om det var noen jobber som passet henne i hjembygden.
– Jeg hadde et veldig sterkt ønske om å flytte hjem og bli «voksen».
Prosessen var lang og rotete, og Kamp var fortsatt i tvil.
– Jeg flyttet til Kvam, var her i rundt ett år, flyttet tilbake til Oslo for ett år igjen, og så tilbake til Kvam igjen.
Endelig dukket den rette stillingen opp – som markedskonsulent i lokalavisen Dølen. Kamp søkte og fikk jobben.
Tilbake
Vi møter henne en kald januarmorgen utenfor kontoret til Dølen i Vinstra. Det er fem måneder siden første arbeidsdag hos den nye arbeidsgiveren, som har kontor et kvarters kjøring fra hjemstedet.
– Det har vært kjempegøy. Det er mye å sette seg inn i, og miljøet på jobb er fantastisk. Her løper man inn på kontoret til hverandre flere ganger om dagen. Jeg synes vi er flinke til å kose oss sammen ved bordet med en kaffekopp.
Det er en lun og lett stemning blant kollegene inne på kontoret. Morgenmøtene er favoritten.
– Jeg opplever noe nytt hver dag og koser meg masse, sier Kamp og fyller koppen med rykende varm kaffe.
Kamp mener hun er blitt mer avslappet av å flytte til et roligere miljø.
– Den eldre versjonen av meg trives bedre hjemme blant familie og med en litt mer avslappet hverdag. Jeg ønsker meg andre ting nå enn da jeg var 18–19 år gammel.
– Jeg har ikke overskudd til å «bruke» byen på samme måte som før. Ingen orker trening, kino, dra ut fire dager i uken og middager her og der. I hvert fall ikke jeg. Nå ser du meg oftere i joggesko enn i høye hæler, legger hun til.
Går mot strømmen
Ifølge Statistisk sentralbyrås rapport om befolkningsutviklingen vil folktetallet i Nord-Fron kommune, der Kamp nå bor, reduseres med 208 personer frem til 2040. Det utgjør en nedgang i innbyggere på 3,6 prosent. Forsker på demografi og arbeidsmarked, Gro Marit Grimsrud, forklarer at flyttestrømmen går i sentraliserende retning.
– De fleste kommuner i Norge taper innbyggere på grunn av flyttemønsteret til de unge. Mange distriktskommuner har de siste årene også fått nedgang i folketallet som følge av lavere innvandring.
Kamps historie er på mange måter typisk for tilbakeflyttere til Distrikts-Norge og et godt eksempel på at bostedspreferanser endres gjennom livsløpet, fortsetter hun.
– For jenter fra Distrikts-Norge går ofte reisen til norske storbyer eller til utlandet. Ettersom de blir eldre kommer behovet for å roe ned og gjerne stifte familie, og da er det mange som flytter ut av storbyen. Noen av disse flytter tilbake til akkurat den samme bygda de vokste opp i.
– Får stillinger de ikke ville fått i byen
Karrieremulighetene trenger ikke være dårligere utenfor storbyene, understreker forskeren. Mange opplever det motsatte.
– På grunn av at arbeidsoppgavene ofte er mindre spesialiserte, opplever mange at de får brukt et bredere spekter av sine egne ferdigheter og kompetanse. I tillegg er det gjerne mindre konkurranse om jobbene, og mange opplever at de får stillinger de ikke ville fått i byen.
Faren er at hvis du får behov for å skifte arbeidsgiver, så er mulighetene begrenset i et lite tettsted sammenlignet med et storbyområde, sier Grimsrud:
– Som Karoline er et eksempel på, går det an å flytte hjem og ut igjen før en slår seg til ro. En fordel med å bo på et mindre sted er at boutgiftene ofte er lavere.
Positiv overraskelse
Å flytte hjem igjen har vært en positiv erfaring for Kamp.
– Fordelen er helt klart at det er et annet tempo her. Man kan ta det mer med ro, og jeg bruker mindre tid på å handle og å komme meg til jobb. Samtidig er det nok å gjøre både hjemme og på jobb.
Står du overfor valget om å bo i en stor eller mindre by, er 28-åringens råd å ta en prøveperiode.
– Ingenting er skrevet i stein. Prøv å bo hjemme, og se om du finner roen. Går det ikke, er det bare å flytte tilbake til den byen du ønsker.